"Det tok meg 30 år. Endelig er min drøm innfridd."
Allerede i slutten av tenårene, etter min første barnefødsel, ønsket jeg at jeg hadde «normale» bryst, hva nå enn det betyr. En liten jente på under 160cm med melkespreng, og BH-cup fra DD-E ved normale tilstander, var litt av et syn, og enda mer et ork. Ønsket ble helt reelt etter et legebesøk der jeg kom for brystbetennelse, og kommentaren til legen slo ut en stakkars sjenert tenåringsmamma. Han så på meg med et rart smil, før han presterte å si: «Ja, denne unge damen har da nok å ha vondt i».
Etter en stund forhørte jeg meg med fastlegen min hvilke muligheter jeg hadde for å få en slik operasjon. Svaret var at jeg burde vente til jeg var ferdig med barn, da amming ikke er mulig etter en reduksjon. Dette tok jeg som et godt tips. Jeg så meg ferdig med barn etter tredje fødsel. Det som da ventet meg fra fastlegen var at jeg ikke var stor nok, eller plaget nok av min tunge byste, så dette var ikke anbefalt for det offentlige. Familieøkonomien den gangen anbefalte det heller ikke.
Jeg la ønsket mitt, og egoismen til side, og prøvde å ikke la dette plage meg. Men det var ikke noe enkelt da det skulle handles nye klær, reise til Syden, prøve bikini eller badedrakt, dusje offentlig, eller når jeg skulle være fysisk aktiv med mine, eller i jobbsammenheng. Etter en kommentar fra en da førsteklassing: «Hvorfor rister du sånn når du løper», sluttet jeg helt å henge med på aktiv lek på jobb.
Årene gikk, og jeg levde så som så med mine store, dissende, svette, illeluktende, kløende, tunge og plagsomme bryst. Enda mer plagsomt ble det i fjor da jeg kjente noe som ikke skulle være der. En klump som ga meg skikkelig kreftangst. Fikk sjekket opp denne rimelig fort, og «uhyggen» min var av den snille sorten. Lettelsen var enorm, men med en bismak med om jeg egentlig kunne klare å kjenne alt som kunne gjemmes i en stor pupp. Gleden varte ikke lenge, bare et år senere var det noe nytt jeg kjente. Samme bryst, men ikke samme plass. På nytt slo angsten inn, ikke bare at det kunne være kreft, men at jeg var redd jeg var hysterisk, eller blitt hypokonder, at hele puppestyret hadde gått til hode på meg. Eneste tanken som var klar og tydelig var at under kniven skulle jeg uansett utfall. Var det vondartet, skulle ALT vekk, og var det friskt, skulle jeg redusere. Om jeg så måtte ta opp lån.
Nok en gang fikk jeg gode nyheter, og startet straks å sjekke klinikker rundt om. Sjekket opp flere plasser på Vestlandet, både nordover og sydover. Tilfeldigheter, pysen i meg, og flaksen førte meg til Dr Christian Busch på Plastikkirurg1. Beliggenhet, med mulighet for en pysete landsens sjåfør å kjøre selv, fant jeg ut at klinikken lå midt i blinken. At det var en plastisk-klinikk var også et pluss da de ikke har fokus på knokler, ben og indre organer, men det jeg var ute etter; Å fikse på kroppen min, med et trygt og godt resultat.
Dette var på starten av sommeren, og av den grunn satte jeg meg opp på første mulige konsultasjonstime etter ferieavviklingen var over. Tenkte det var best å ikke gjøre et sånn stort inngrep like før fellesferien, med fare for at eventuell hjelp var på ferie.
Det var Dr. Busch som tok i mot meg. Førsteinntrykket beroliget meg med at jeg var på rett plass, ble tatt på alvor, og jeg fikk et skikkelig inntrykk av at han visste hva han snakket om og kunne jobben sin. Jeg kunne fått operasjonsdato uken etter, men på grunn av privat ferie, fikk jeg time uken deretter. Må vel være ærlig å si at det ble to uker med skrekkblandet fryd, men ingen i hele verden kunne stoppet meg så lenge det ikke kom medisinske grunner for ikke å hoppe ut i min etterlengtede drøm…….som skulle ta meg over 30 år å få gjennomført.
Operasjonsdagen kom, og jeg var så klar det går an å bli. Nydusjet i Hibiskus, med anbefalte medisiner innabords, fastende, og superklar, trakket jeg meg inn på klinikken. Kjente suget skikkelig i magen da Dr. Busch møtte meg i operasjonsantrekk. Det ble liksom så ekstra virkelig.
Vi gikk gjennom alle rutiner før jeg ble tatt med inn på fotorommet. Der vart jeg fotografert, før jeg ble tegna på. Regner med det var etter disse strekene han skulle skjære. Deretter hilste jeg på narkoselegen, før jeg ble fulgt inn på operasjonssalen. Dette var min første narkose, og engstelsene rundt denne i forkant var bortkastet.
Jeg ble fort klar for å forlate klinikken, selv om det var litt skummelt. Jeg hadde min kjære samboer med meg, og vi bodde på hotell like i nærheten. Det ble for langt å reise hjem det første døgnet. Formen var bra, men må si jeg syntes jeg var blitt virkelig flat. Jeg var teipa med en stor kompress, tror nok sikkert denne løy litt på førsteinntrykket.
Timene gikk, og jeg kjente jeg fikk en hevelse under høgre arm. Denne var rimelig ubehagelig, ble såpas urolig at jeg ringte legen min før jeg turte å legge meg til å sove for natta. Ble nok en gang beroliget, og jeg visste jo at det bare var timer til jeg skulle på første kontroll, altså dagen etter. Natta gikk greit, hevelsen var stabil, om enn litt øm, og jeg gikk som en zombie ned til frokost. Livredd for å støte på noen, eller rettere sagt, at noen skulle støte borti meg.
Tilbake på klinikken ble alt mye lettere. Den store kompressen var så stramt teipa, at når den var av, kunne jeg både strekke meg helt opp, og hevelsen under høgrearm slapp taket. Med fornøyd tilbakemelding fra Dr Busch reise vi glade og letta hjem igjen, med betryggelse av å bli sjekka igjen uken etter.
Jeg ble anbefalt smertestillende de to første døgna, og det ble kun disse jeg tok. Uten anbefaling er jeg usikker på om jeg overhode hadde tatt smertestillende. Har altså ikke hatt smerter og vondt. Bare litt spreng, gro-kløe, og kløe etter plastring.
På en ukes-kontrollen var det fantastisk å få skiftet teipen. Den luktet som en svett kjøttbasar, skrekk og gru. På nytt fikk jeg beskjed om at alt så fint ut, og jeg bare måtte ta kontakt dersom jeg var i tvil om noe. (Det må jeg si, en får svar utrolig kjapt fra Plastikkirurg1)
«Bruksanvisningen» jeg fikk på konsultasjonen ble nøye gjennomført, alt fra hvor lenge en bør ligge på rygg, hvordan det er best å dusje, hvilken BH til enhver tid, når en kunne ta opp igjen fysisk aktivitet (gåturer for min del), sykemelding og lignende. Jeg fant det mest trygt og komfortabelt å sove på rygg nesten tre uker. Ikke for ryggen sin del da, men operasjonssårene. Jeg lagde meg en dusjeordning med å dusje to ganger i uka, hver tirsdag og lørdag. Tirsdag med teiptørking med hårføner, og lørdag med teipskifte. Etter to uker var jeg tilbake på jobb, der sjefen min tilrettela dagene mine i tre uker for at jeg skulle slippe forlenget sykemelding. Jeg brukte sports/kompresjons-BH i seks uker, og prøvde meg fram med bøyle etter hvert. Tett på seks uker var jeg for full fart ut å gå tur igjen. Har til og med jogget litt, noe jeg aldri har orket før. Helt uten følelse av at huden mellom hals og bryst skal revne.
Nå er jeg nettopp ferdig, og har vært på avsluttende tremånederskontroll hos Dr Busch. Han er fornøyd, og jeg er strålende fornøyd. Kunne ikke vært mer tilfeldig heldig og flaksen med valg av lege og klinikk. Kan anbefale alle som vurderer plastiske inngrep å besøke Plastikkirurg1.
Over 30 år tok det meg å få innfridd min største drøm. Den er verdt hvert eneste sting, hver eneste krone, hver eneste cm arr (som er 82cm totalt), hver eneste kløe, hver eneste natt på rygg, hver eneste alt. Jeg har fått et nytt liv, bedre selvfølelse og selvtillit, bedre egenverdi, og det er ikke lenger flaut å fornye garderoben.
Sigrid, 52 år, Hardanger.
"Jeg gjør det for meg selv!"
Jeg hadde aldri trodd at speilbildet mitt ville bli som dette. Jeg vet ikke hvor mange ganger i uken jeg står kliss naken foran speilet, mens jeg drømmer tilbake til hvordan kroppen min så ut før graviditet og all den (fantastiske) ammingen. Om bare litt av den overflødige huden var borte – Om jeg bare hadde fått et aldri så lite brystløft! Tidligere så syntes jeg at jeg så ganske så ok ut, og jeg kan neppe tenke meg at jeg var spesielt sjenert over kroppen min. Nå har kroppen min blitt til en hverdagslig utfordring.
Jeg vegrer meg for å dusje i garderoben etter trening, gå i svømmehallen, på stranden og jeg finner på all verdens unnskyldninger for å ikke sette meg i badestampen med venninnene mine på den årlige jenteturen (”damer, jeg passer på middagen, jeg”). Hver eneste kveld somler jeg litt ekstra slik at jeg kan snike meg under dynen i stummende mørke. Da slipper jeg å ta stilling til ubehaget jeg føler foran mannen min. For ikke å nevne de utallige spørsmålene fra barna mine: ”Mamma hvorfor har du skrukkehud på magen? Hvorfor er puppene dine så tynne og lange”.
Jeg vil tørre å påstå at jeg eier det som finnes på markedet av ”hold-in” og andre heslige produkter som liksom skal hjelpe til å holde hud og pupper på plass. Alt som et forsøk på å skjule mammakroppen. Er det noe jeg vet så er det at man kan oppnå gode resultater med godt kosthold og hard trening. Det jeg streber med kan imidlertid ikke trenes bort. Det er faktisk ganske demotiverende. Og ja, en kan si at man bør være stolt over mammakroppen som viser en hederlig innsats av både graviditet og amming. Misforstå meg rett, det er jeg for gudsskyld også, det er ikke det.
Sannheten er at jeg ikke er fornøyd. Jeg er skamfull over kroppen min. Haken er at jeg tenker at jeg også vil være skamfull dersom jeg tyr til plastikkirurg. Duellen står dermed mellom skam over egen kropp, mot skammen over å la seg operere. Hvem vinner? Jeg har konkludert med en ting: Jeg slår meg ikke til ro slik jeg ser ut nå. Denne misnøyen kan sammenlignes med et sprekkeklart gnagsår – Det er altså på tide å stikke hull på boblen.
Hvorfor jeg føler skam relatert til plastikkirurgiske inngrep? I dag er folk svært opptatt at man skal være så naturlig. Man skal helst være i topp form, ha naturlige fyldige øyenbryn, ha langt og sunt hår, fin hud osv.
Er det stigma rundt det å endre, eller å korrigere på utseendet? Jeg er bekymret for at andre skal tenke at jeg er uekte, overfladisk og at jeg sliter med dårlig selvbilde. Stresset over at jeg er egoistisk dersom jeg bruker penger på meg selv. Disse bekymringene begrenser meg i å være fornøyd med kroppen min, og i å bli den beste utgaven av meg selv.
Tro meg, jeg vet at man ikke blir lykkelig av å la seg operere. Lykke er mer sammensatt og komplekst enn som så. En operasjon vil gjøre at min tilværelse blir lettere, jeg får én ting mindre å tenke på, og er jeg heldig så blir jeg kanskje litt gladere også.
Vet dere? Jeg gjør dette for meg selv, jeg.
Hilsen fra kommende pasient
Trening etter operasjon
Du skal vente i 6 uker med trening etter operasjon, særlig når det gjelder tung og intensiv trening. Det finnes likevel et unntak fra disse 6 ukene, og det er ved operasjon av magen eller ved gjennomført bukplastikk hvor bukveggen er strammet opp. Etter slike inngrep vil styrken i bukveggen være svekket i omtrent 3 måneder. Hos oss har vi derfor satt en grense på 10 kg når det gjelder løfting de første 3 månedene.
Hvor lang tid det faktisk tar, varierer avhengig av inngrepets omfang, type og hvordan kroppen din leges.
Risikoer med trening for tidlig etter operasjon
Det finnes flere risikoer ved å begynne med trening for tidlig etter en operasjon. Etter et kosmetisk inngrep er det alltid en risiko for blødning i de første dagene, og risikoen øker når blodtrykket stiger ved fysisk aktivitet.
Hovedsakelig er det tre ting som er problemet med for mye bevegelse tidlig etter et inngrep. Det viktigste er nok væskedannelse i sårhuler, det som kalles serom. Det andre som kan skje ved for tidlig trening er sårruptur, dvs. at såret sprekker opp etter operasjonen.
Blødning
De første dagene etter et kosmetisk inngrep vil det alltid være en risiko for blødning. Ved aktivitet kan blodtrykket stige, og bevegelse i sårene kan føre til at ulike blodkar åpner seg. Dette kan gi en blødning, som man aller helst vil unngå. Små blødninger vil forsvinne av seg selv og lage lite problemer, men større blødninger kan gi problemer i tiden etter inngrepet. Hvis det skulle komme en blødning, må blodet derfor fjernes enten ved en re-operasjon eller med en nål når blodet er blitt flytende.
Væskedannelse i sårhulene
Væskedannelsen skyldes bevegelse av hud mot muskelhinner, kombinert med at blodkar og lymfebaner er fjernet eller avsnørt. Hvis væsken blir stående, vil kroppen kapsle den inn, og det dannes arrvev. For å unngå dette bruker vi kompresjonstøy og oppfordrer til å unngå trening i den første tiden etter operasjon. Dette er spesielt viktig ved bukplastikk, men serom kan også oppstå etter fettsuging og store brystoperasjoner.
Sårruptur
En komplikasjon som mange pasienter er redd for etter et inngrep er om såret kan åpne seg. Det kan skje, men det skyldes sjelden bevegelse og belastning fra pasientens side.
Et kirurgisk sår er sydd sammen i flere lag, men etter et kosmetisk inngrep er hudsømmen den sterkeste. Arrtilheling tar tid, og full styrke oppnås først etter ca. 3 måneder. Når stingene tas etter ca. 2 uker, er såret på sitt svakeste, og belastning kan få det til å sprekke opp. Selvoppløselige tråder varer lenger, vanligvis 3-5 uker, og såret er mest utsatt for å sprekke etter ca. 3-4 uker. Sårruptur kan skje uten smerte, så pasienten får lite forvarsel før det eventuelt skjer. Derfor anbefaler vi treningsopphold i lang tid der sårruptur kan være aktuelt.
Hevelse i vevet
Hevelse i vevet kan påvirkes av trening, spesielt etter fettsuging. Når du beveger deg, kan huden og underhuden hovne opp i flere måneder etter operasjonen. Ofte går denne hevelsen over til neste dag, men hvis den blir for stor, kan det oppstå en kronisk væskeansamling som ikke forsvinner av seg selv. Da må væsken tappes flere ganger før problemet gir seg.
Flere risikoer
Trening for tidlig etter operasjon kan påvirke helingsprosessen og medføre komplikasjoner som inkluderer blant annet:
- Økt risiko for infeksjon
- Smerter og ubehag
- Økt risiko for å skade det opererte området
Aktivitet du kan gjøre
Vi opplever at de fleste er ivrige etter å komme i gang igjen med fysisk aktivitet og treningsøkter, men etter en operasjon er enkelte saker man må ta hensyn til.
Selv om du frarådes trening etter en operasjon, kan du likevel engasjere deg i lett fysisk aktivitet som ikke belaster det opererte området, men som likevel fremmer blodsirkulasjonen. Dette kan inkludere:
- Gåturer i rolig tempo
- Lett tøying
- Pusteøvelser
- Enkel yoga (unntatt krevende posisjoner)
Rådfør deg med legen din for å få spesifikke anbefalinger som passer din situasjon.
Etter større inngrep
Ved store inngrep som bukplastikk er pasientene så ømme at ønsket om å trene begrenser seg litt selv. Ved trening etter en større operasjon passer vår anbefaling om 6 ukers treningsopphold inn i pasientens egne ønsker, og de begynner forsiktig og gradvis å øke treningsmengden etter at de 6 ukene er gått.
Etter mindre inngrep
Ved mindre inngrep som brystoperasjoner, øyelokksoperasjoner eller fettsuging har pasientene lite plager når det er gått en uke eller to. Hvis de pleier å trene, er det ikke lett å forstå hvorfor de ikke kan gå tilbake til vanlig aktivitet, men konsekvensen for resultatet kan bli den samme som etter ett større inngrep.
Hvordan vet jeg at kroppen er klar for trening igjen?
Det er alltid viktig å ta hensyn til en nyoperert kropp, og de fleste vil merke raskt dersom de for tidlig går på for hard trening etter operasjon. Kroppen gir beskjed dersom du gjør noe du ikke burde. Vi anbefaler at alle starter forsiktig, og øker både hyppighet og intensitet gradvis. På denne måten har du selv god kontroll. Blir du uvel, svimmel, eller får du vondt under en treningsøkt? Da bør du stoppe. Dersom du er svært usikker på om kroppen er klar for trening igjen er du velkommen til en kontroll hos din kirurg.
Tilpassede råd etter behandling
Brystoperasjon
Ved trening etter en brystoperasjon bør du være særlig forsiktig med bevegelser som belaster brystmuskulaturen. Løfting, styrketrening av overkroppen og raske armbevegelser kan øke risikoen for hevelse og væskedannelse i operasjonsområdet. Du bør derfor vente med trening som involverer armene aktivt, som for eksempel styrkeøvelser med vekter, push-ups eller svømming. Rolige gåturer er derimot trygt å starte med relativt tidlig, og dette bidrar også til god blodsirkulasjon.
Brystreduksjon
Ved trening etter brystreduksjon er det ofte mer omfattende sårflater enn ved andre brystoperasjoner. Det gjør at risikoen for væskedannelse og belastning på arrene er større. Du bør være ekstra forsiktig de første ukene, unngå tunge løft og trening som får brystene til å bevege seg mye. Kompresjons-bh skal brukes slik du får beskjed om, da dette støtter tilhelingen og reduserer risikoen for komplikasjoner.
Bukplastikk
Ved bukplastikk er bukveggen strammet opp, og dette gjør at styrken i muskulaturen er svekket i flere måneder. Derfor gjelder det strengere restriksjoner for løfting og belastning på magen ved trening etter bukplastikk. Unngå all form for styrketrening av kjernemuskulaturen de første tre månedene, inkludert øvelser som sit-ups, planke eller tunge løft. Lett aktivitet som rolige spaserturer er derimot gunstig og kan påbegynnes så snart du føler deg klar. Du må regne med at det tar noe tid før kroppen tåler en gradvis opptrapping til tyngre trening.
Øyelokkoperasjon
Etter en øyelokkoperasjon bør du unngå aktiviteter som øker blodtrykket de første ukene, da dette kan føre til hevelse og blåmerker. Trening etter øyelokkoperasjon som innebærer tunge løft, høy puls eller mye fremover bøying bør utsettes. Lett gange kan du starte med relativt raskt, men øvelser som får deg til å presse eller spenne ansiktsmuskulaturen bør vente til du har fått klarsignal fra kirurgen. God søvn og det å holde hodet lett hevet når du hviler, kan også bidra til en tryggere tilheling.
Fettsuging
Ved trening etter fettsuging er det viktig å gi kroppen tid til å hvile seg og la hevelsen gå ned. Området som er behandlet kan føles stivt og ømt, og for rask belastning kan forsinke tilhelingen. Du bør derfor unngå kraftig aktivitet og tunge løft de første ukene. Bruk av kompresjonsplagg er en del av behandlingen, og dette skal brukes i henhold til anbefalingene du får. Rolige spaserturer er trygt å starte med tidlig, og gradvis økning til mer krevende trening kan skje når kroppen kjennes klar og kirurgen har gitt grønt lys.
Regulering av kosmetisk kirurgi i Norge
All helsevirksomhet i Norge reguleres av helsepersonelloven. Denne loven ligger også til grunn for vår virksomhet. Helsepersonelloven sier blant annet noe om forsvarlighet, krav til organisering av virksomhet, journalføring og informasjonsplikt.
Aldersgrense for bestemmelse over egen helse er i utgangspunktet 16 år (pasient- og brukerrettighetsloven), men i forarbeidene til loven er det gitt eksempler på avgjørelser som ikke kan tas før fylte 18 år. Et av eksemplene er behandling som ikke kan omgjøres som f.eks. plastisk kirurgi. Siden kosmetiske inngrep på unge pasienter er omdiskutert og en liten del av pasientantallet, har derfor de fleste klinikker satt en fast nedre aldersgrense på 18 år eller 20 år (som her ved Plastikkirurg1).
I tillegg er det spesielle forskrifter som regulerer utøvelsen og markedsføring av kosmetisk kirurgi.
Den første er «Forskrift om tillatelse til å utføre kosmetiske kirurgiske inngrep».
Her reguleres hvem som har anledning til å utføre kosmetisk kirurgi. Forskriften starter med å definere kosmetiske inngrep som inngrep som utføres i den hensikt å forandre utseendet. Leger som er godkjente spesialister i plastisk kirurgi har generell tillatelse til å utføre kosmetiske kirurgiske inngrep, og videre beskrives det hvilke leger og tannleger med andre kirurgiske spesialiteter som kan utføre inngrep som naturlig hører inn under deres felt etter spesiell søknad.
Det andre er «Forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep». Hovedpunktene i forskriften er som følger:
Markedsføring av slike inngrep skal ikke utformes på en slik måte at den kan virke støtende eller spille på folks fordommer mot normale kroppsvariasjoner. Videre skal markedsføringen ikke nedtone risikoen av inngrepet, og det skal opplyses om hvem som er medisinsk ansvarlig for virksomheten. Det er ikke anledning å vise før- og etterbilder i markedsføringen. Det er med andre ord en streng regulering av markedsføringen av vår virksomhet, og det er fylkeslegen og helsetilsynet som fører tilsyn med dette.
Se også:
Å velge dr. Ørner var et enkelt valg
Jeg er en ung kvinne, uten barn og kroppen min har ikke gått gjennom store merkbare forandringer som vektoppgang eller vektnedgang. Brystene mine var små, en veldig liten A-cup. De var helt ok, men jeg ville ha større og fyldigere bryst. En brystoperasjon var noe jeg hadde tenkt på lenge, men det var ikke før i 2018 jeg begynte å gå på konsultasjoner til plastikkirurger, ikke bare en, men fire forskjellige.
Etter første konsultasjon på en annen klinikk fikk jeg forventninger om at jeg kunne få akkurat de brystene jeg ville. Store, runde, fyldige drømmebryst tatt rett ut fra Vi Menn. Etter denne konsultasjonen var jeg allerede bestemt på at denne kirurgen skulle operere meg, men likevel fortsatte jeg å gå til flere kirurger. Helt ærlig, bare fordi jeg ville prøve protesene på nytt. På neste konsultasjon var jeg utrolig skuffet, jeg fikk beskjed om at jeg aldri kunne ta så store proteser som den forrige kirurgen sa til meg, at det var helt umulig, og i alle fall noe han ikke kom til å utføre på meg. Etter denne konsultasjonen var jeg bare enda mer sikker på at den første kirurgen var den jeg skulle gå til. Selv om jeg var så bestemt, så valgte jeg å gå på enda en konsultasjon, igjen, bare for å prøve størrelsene.
Den tredje kirurgen jeg gikk til var dr. Tom Inge Ørner. Jeg kom til Plastikkirurg1 med forventinger om at jeg skulle få prøve proteser, få akkurat den samme informasjonen som jeg hadde fått tidligere av de andre kirurgene, også gå hjem og sikkert velge den første kirurgen som jeg allerede var så bestemt på. Det gikk absolutt ikke som forventet. Hos dr. Ørner fortalte jeg om forventningene mine til store bryst, og jeg fikk informasjon om risikoer og komplikasjoner som kunne komme av å velge store proteser. Jeg fikk informasjon om de forskjellige protesene de brukte, hvilken plassering (under/over muskel) som passet meg best og hvilken størrelse som var mulig å oppnå uten å sette meg i unødvendig risiko for komplikasjoner. Ikke noe av denne informasjonen fikk jeg hos de andre kirurgene jeg hadde vært hos.
Etter konsultasjonen med dr. Ørner var de andre kirurgene strøket av listen av kirurger som skulle få lov til å operere meg. Valget falt enkelt på dr. Ørner, rett og slett fordi han var ærlig med hvilke forventninger som var realistiske og fikk meg litt ned på bakken etter å ha levd i en verden av urealistiske forventninger.
Jeg fikk operasjonsdato bare et par uker etter konsultasjonen. Operasjonen gikk knirkefritt, og når jeg hadde våknet etter narkosen kom dr. Ørner og fortalte om hvordan operasjonen hadde gått. Jeg følte meg godt ivaretatt av dr. Ørner og sykepleieren som var der, spesielt sykepleierstudenten som var i praksis hos dem. Jeg var den eneste pasienten i rommet etter operasjonen, og det var to sykepleiere med meg til enhver tid som jeg kunne prate med mens jeg fikk servert mat og drikke og ventet på at jeg kom i god nok form til at jeg kunne dra hjem.
I tiden etter operasjonen var det alltid veldig lav terskel for å ringe eller få en time til en ekstra sjekk på sårene. Hver gang jeg var innom fikk jeg beskjed om at jeg måtte ringe uansett tidspunkt på døgnet, og kirurgen som hadde operert meg var tilgjengelig til alle døgnets tider. Gjennom hele prosessen fra valget av kirurg til ettårskontrollen har jeg ført meg ivaretatt og trygg på de ansatte. Jeg er veldig glad jeg valgte dr. Ørner, og kommer uten tvil til å velge han igjen.
Hva skjer på operasjonsdagen?
For mange kan et kirurgisk inngrep virke skremmende, og de kan ha mange spørsmål rundt hva som skal foregå. Her forsøker vi å liste opp forløpet ved en vanlig operasjon hos oss.
Når du kommer til operasjon ved Plastikkirurg1, er forløpet bestemt på forhånd. Inngrepet som skal gjøres, tiden det tar, hva slags bedøvelse som skal brukes er klart. Det er likevel rom for å gjøre justeringer dersom det skulle være nødvendig. For eksempel få narkose selv om det var planlagt at du skulle ha sedasjon (dyp rus) dersom du ønsker det.
Du møter til et avtalt tidspunkt og tas imot i resepsjonen. Der går vi gjennom legitimasjon og at du har levert kontrakt og betalt for inngrepet. Videre tas du imot av kirurgen som går igjennom en sjekkliste i forhold til fasting, medikamenter, avtale om henting og andre forberedelser. Kirurgen følger deg inn i en garderobe hvor du går på toalettet og skifter til en morgenkåpe. Tingene dine låser du inn i et skap.
Kirurgen henter deg og tar deg med inn på fotorommet. Her tar vi bilder av området som skal behandles, og vi tegner opp snittføringen og forklarer nok en gang hva som skal gjøres. Narkoselegen snakker videre med deg om bedøvelsen og tar deg med inn på operasjonsstuen hvor sykepleierne står klare til å ta deg imot. Du ligger deg på et operasjonsbord, narkosen innledes, og området som skal behandles, avdekkes og vaskes sterilt.
Når inngrepet er ferdig, slås medisinpumpene av, og du våkner raskt opp. Vi flytter deg over i en vanlig seng og triller deg inn på oppvåkningen. Du er nok litt sløv og uklar i ca 10 min, og da ligger du og slumrer mens du er passet på av en sykepleier. Du har også en pulsregistrering med O2 måling på fingeren. Vanligvis virker lokalbedøvelsen så godt at du kjenner lite smerter. Når du er blitt klar i hodet, får du mat og drikke, og du skal opp på toalettet. Vanligvis snakker du også med kirurgen som forklarer deg hvordan inngrepet forløp og om det er noe spesielt du må ta hensyn til. Vi ringer til den som skal hente og avtaler tidspunkt for avreise. Du får hjelp til å kle på deg klær og kompresjonstøy.
Vanligvis reiser du hjem 30-90 min etter inngrepet, litt avhengig av hvilket inngrep det er snakk om. Vi gir deg alltid med telefonnummeret til kirurgen slik at du kan ringe ham om det skulle være spørsmål første døgn. Hjemme skal du sitte i en behagelig stol og være i ro til du legger deg. Ta de tablettene som er avtalt mot smerter. Du legger deg til vanlig tid og bygger opp hodedelen i sengen med store puter dersom det er avtalt.
Silikonproteser fra Motiva
I løpet av få år har Motiva med sine brystproteser klart å få en stor andel av markedet for brystforstørrelse selv om selskapet har vært en ny aktør innenfor dette feltet. Det er flere grunner til det. En av hovedårsakene til at protesen tidlig ble så populær blant kirurger, var at de første som tok protesen i bruk, rapporterte om en overraskende lav reoperasjonsfrekvens i forhold til andre proteser. Problemer mange hadde med feilplassering av protesene eller rotasjon av dråpeformede proteser ble borte. Etter hvert er det kommet statistikker som viser at protesen presterer godt i forhold til kapseldannelse og andre målbare problemer over lengre observasjonstid også.
Samtidig med at kirurgene ble gjort oppmerksomme på denne protesen med lite problemer, kom det rapporter om en sammenheng mellom teksturerte (ruglete) proteser og en uvanlig kreftform i bryst. Dette var et lymfom (ALCL) som kunne oppstå i kapselen rundt protesen, og behandling med fjerning av protesen og denne kapselen var oftest tilstrekkelig for å kurere pasienten. Selv om frekvensen av sykdommen er lav (1/30 000), bredte det seg en frykt blant både kirurger og pasienter mot å bruke teksturerte proteser. Dette var særlig for proteser med mest aggressiv overflatene som hadde den høyeste frekvensen. Siden det ikke var funnet en slik sammenheng mellom glatte proteser og denne sykdommen, gikk mange klinikker over til å bruke bare glatte proteser. Motiva sine proteser har en overflate med så små porer at de er kategoriserte som glatte.
Motiva har også bragt inn andre nye ting. Motiva har en egen serie som heter Ergonomix. Disse protesene har en silikongele med en mykere konsistens som gir en mer naturlig form i ulike posisjoner. Det betyr at det meste av volumet i protesen til enhver tid være på det laveste punktet i brystet. Når pasienten står, vil effekten bli som en dråpeformet protese, mens når de ligger på siden vil volumet gli ut i siden. Denne protesen gjør at behovet for en dråpeformet protese er lite, og man unngår problemer med rotasjon.
En annen nyvinning som Motiva er kommet med er de kraftige bindingene mellom silikongelen og skallet. Det gjør at protesen tåler mye før formen blir skadd, og det er dermed mulig å sette inn protesen gjennom små snitt i huden. Dermed kan vi gå fra inntil 4-5 cm brede snitt helt ned til 2,5 cm ved små Motiva proteser. Motiva har også utviklet spesialtilpassede instrumenter til nettopp dette formålet.
Etter at vi begynte å bruke Motiva protesene, opplever vi at mange pasienter henvender seg og etterspør nettopp denne protesen. Vi som har arbeidet med brystproteser i mange år, har i liten grad sett at pasienter har hatt et forhold til hvilken protese de vil ha. Det er nok en bevissthet som har spredt seg gjennom ulike fora på internett hvor pasienter har utvekslet erfaringer med denne og andre proteser. Protesen til Motiva kjennes myk og naturlig ut i brystet, og det er vanskelig å se eller kjenne kanten. Bølger i brystet (rippling) er også mindre vanlig, og det betyr at det er færre av pasientene som må legge protesen under brystmuskelen.
The Dream Team
For de fleste av oss som vurderer å gjennomgå en operasjon, vil det dukke opp mange tanker. Vi er alle redd for at det skal skje noe alvorlig, at det blir smertefullt eller at forventninger til resultatet ikke blir oppfylt. Derfor er det så viktig at vi ikke bare har tillit til kirurgen, men til alle som er delaktig i behandlingen. På Plastikkirurg1 møter du et team som er håndplukket for sin kompetanse og serviceinnstilling. Her kan du med andre ord senke skuldrene i trygg forvissning om at du er i de beste hender!
Visjonen til dr. Tom Inge Ørner og dr. Christian Busch da de startet Plastikkirurg1 var at klinikken skulle bli et førstevalg for pasientene dersom de en dag skulle trenge deres kompetanse. For å nå denne visjonen er de avhengig av det beste teamet rundt seg.
– Vi har håndplukket vårt «Dream Team». Dette er mennesker som er serviceinnstilte, har spesialkompetanse, lang erfaring og ikke minst som har lidenskap for jobben sin, slik at du som pasient hele tiden skal føle deg sett og ivaretatt på best mulig måte. Pasientene som kommer hit ønsker å føle seg trygge og spesielle, derfor var det ekstra viktig for oss å finne de riktige menneskene, forteller dr. Ørner.
En typisk pasientreise ved Plastikkirurg1 starter gjerne med et besøk på nettsiden til klinikken før man bestiller en konsultasjon.
Britt Jorunn: Pasientkonsulent og sykepleier
Den første man kommer i kontakt med er som oftest Britt Jorunn. Hun er sykepleier og pasientkonsulent. Det er hun som håndterer de fleste mailer og her trenger man aldri vente mer enn noen timer, maks en arbeidsdag før du får svar på din henvendelse. Plastikkirurg1 har som målsetning å alltid ha kort ventetid både på konsultasjoner og operasjoner.
– Britt Jorunn har jobbet sammen med meg i nesten 12 år, først ved Teres Medical Group og senere ved Aleris på Nesttun. Vi kjenner hverandre godt etter hvert, og selv om jeg til tider kan være krevende å arbeide sammen med, fulgte hun med til Sandsli, sier dr. Ørner.
Britt Jorunn har ansvar for det meste i forhold til pasientkontakt, alt som har med resepsjonen, tilrettelegging av konsultasjoner og operasjonsprogram. Alle pasienter går med hennes visittkort i vesken og alle får beskjed om å ringe dersom de lurer på noe.
Mona og Ingunn: Operasjonssykepleiere
På selve operasjonsstuen møter du Mona og Ingunn. Deres oppgaver på Plastikkirurg1 består i å assistere kirurgen under inngrepet. De har også ansvaret for at det nødvendige utstyret er på plass samt at alle sterile prosedyrer, desinfeksjon og dekning er utført i henhold til satte prosedyrer. I tillegg har de ansvar for håndtering av kirurgiske instrumenter (vask, pakking og sterilisering mm.).
Katja: Anestesisykepleier
En annen du møter på operasjonsstuen er anestesisykepleieren Katja. I tillegg til å være en del av anestesiteamet, har hun ansvar
for driften av operasjonsstuene, gjennomføringen av operasjonsprogrammet, bestilling av medisinsk forbruksmateriell, medisinsk gass og medisiner. Nina er også veldig opptatt av at du som pasient skal føle deg trygg, godt informert og godt ivaretatt under hele forløpet før, under og etter en operasjon.
Cathrine: Kontorleder
Cathrine har vært med å planlegge, bygge og igangsette alle klinikkene dr. Ørner har startet Bergen. Hun har vært med å tegne lokalene, bestemt interiør og farger, utarbeidet logistikk og rutiner. Det har hele tiden vært en plan at Plastikkirurg1 skal være den beste private klinikken for deg som pasient. Etter tre forsøk har de endelig klart å lage den klinikken deres pasienter bør kunne forvente og fortjener. I tillegg er klinikken laget slik at jobben kan utføres på en optimal måte mht. kvalitet og drift.
Vi, alle som jobber ved Plastikkirurg1, er opptatt av din sikkerhet som pasient i tillegg til at vi setter som høyeste prioritet at du skal bli fornøyd. Velkommen til oss!
https://issuu.com/inmag/docs/in_bergen_sommer_2019/48
"Endelig er min drøm oppfylt!"
Jeg vil først takke for en enorm følelse av lykke etter endelig å gjennomføre en drøm jeg har hatt i minst i 20 år.
Det er mange ting som gjør at det har blitt utsatt. Når jeg nå tok steget og bestemte meg for å ta en operasjon med brystløft og reduksjon var det veldig gjennomtenkt. Det tok ikke like lang tid å bestemme meg for at det skulle bli Christian Busch som skulle få lov å gjøre inngrepet på meg. Selv om Plastikkirurg1 anbefaler å sjekke med flere, var ikke det noe jeg trengte etter konsultasjonen. Det som gjorde meg trygg er at doktor Busch har gjennomført veldig mange operasjoner på bryst. Jeg vet at mengdetrening er viktig. Måten han gikk gjennom både operasjon, eventuelle komplikasjoner og oppfølging i etterkant var med å gjøre meg trygg.
Jeg er litt skeptisk til narkose. Noe jeg ikke har grunn til, men slik er det bare! Jeg spurte derfor på operasjonsdagen om det var mulig å være våken under operasjonen. Anestesilegen sa at det gikk helt fint og det gjorde meg enda mer avslappet før operasjonen. Det var det eneste jeg gruet meg til på operasjonsdagen. Det var en veldig fin opplevelse. Jeg hadde en fantastisk anestesisykepleier, Nina, som snakke med meg og gav meg enormt mye omsorg under operasjonen. I tillegg kunne jeg snakke med legen underveis. Jeg kjente ingen smerte, bare enorm lykke over at alt var så trygt.
Etter operasjonen ble jeg flyttet til oppvåkningen. Jeg fikk varme pledd og enda mer omsorg. I tillegg et godt måltid og kaffe.
Jeg hadde ingen direkte smerter etter at bedøvelsen gikk ut. Mer murring i sårene. Jeg tok to Paracet om kvelden, men det var bare i tilfelle jeg skulle få vondt, slik at jeg fikk sove litt først. Det var unødvendig, jeg hadde klart meg uten. Jeg er en person med høy smerteterskel, men likevel over all forventning.
Dagen etter var jeg på kontroll. Alt var fint. Fantastisk oppfølging. Kontroll igjen etter en uke, så to uker.
Nå etter fire uker kunne jeg ikke vært mer fornøyd. Resultatet ble bedre enn jeg har drømt om. Om noen i min familie eller venner skulle vurdere lignende operasjoner ville jeg ikke nølt med å anbefale Plastikkirurg1!
Prosjekt sommerkropp
Dersom du søker på ordet «sommerkropp» på Google i dag får du opp svimlende 20 700 treff. Man forstår da fort at dette temaet er noe som opptar veldig mange, og at overskrifter som «slik kan du få sommerkroppen på bare fire uker» og «sommerkropp til å dø av» vekker en interesse. De fleste artiklene tar for seg trening og riktig kosthold som skal ta deg til en typisk estetisk form, og enkelte artikler tar for seg andre løsninger som kan hjelpe deg mot ditt mål. Å fikse på utseendet har blitt mer og mer populært og utbredt i Norge, og når sommeren nærmer seg snakker stadig flere om akkurat «sommerkroppen».
Dersom man setter denne typiske sommerkroppen sammen med ordet plastikk kirurgi skaper dette store reaksjoner og store diskusjoner. Er det slik at det norske folk tyr til drastiske tiltak for å oppnå den ønskede sommerkroppen? Er det slik at man spontant bestiller en konsultasjon hos en plastisk kirurg, rett før ferien tar til? Er det ønsket om en sommerkropp som gjør at man oppsøker klinikker for kosmetisk kirurgi? I dagens samfunn er dette ikke tilfelle, selv om mange kan tro det. Den største andelen av pasienter som oppsøker en klinikk for kosmetisk kirurgi er voksne damer som har et fornuftig og gjennomtenkt ønske. Det er ikke en ung jente eller ung gutt som ønsker en rask løsning for å kunne passe inn i bikinien eller badebuksen sin.
De som kommer innom klinikken Plastikkirurg1 er ikke de som ønsker seg den typiske sommerkroppen. Disse personene kommer innom fordi de ønsker seg en helårskropp de vil trives med. Det er ikke alle som er komfortable med eventuelle kroppslige endringer som har oppstått etter eksempelvis graviditet, slanking, eller skade. Det er de som allerede har jobbet hardt og prøvd ut andre løsninger tidligere, men som ser at dette ikke hjelper slik de selv ønsker. Det er viktig å føle seg fin, og det er viktig å føle seg vel i sitt eget skinn, uavhengig av om det er sommer eller vinter. En operasjon gir deg ingen typisk sommerkropp, og det er heller ikke det en typisk pasient ønsker. Det er godt og betryggende å føle seg vel med seg selv og sitt eget utseende, og en operasjon er for mange en investering i nettopp dette.