Hva er «hip dips» og kan man bli kvitt det?

«Hip dips» er et uttrykk som beskriver søkk i overgangen mellom utside lår og hofte. Dette søkket kan ha flere årsaker, men vi ser ofte at det kan være et overskudd av fett i hofteområdet og manglende fylde i selve søkket. Til tross for at «hip dips» er svært normalt hos jenter og kvinner er det mange som vil vite hvordan man kan bli kvitt det. I dette innlegget forteller vi deg kort om både kirurgiske og ikke-kirurgiske metoder.

Fettransplantasjon

Ved en fettransplantasjon kan dette området fylles ut, samtidig som hoftene og utside lår nedenfor søkket fettsuges. Dette vil gi pasienten en rundere form, og «hip dippen» blir mindre synlig eller forsvinner helt. Dette er et inngrep som oftes gjøres sammen med rumpeforstørring (BBL - Brazilian Butt Lift), men det kan også gjøres alene.  

Trening

Som de aller fleste vet kan trening føre til at kroppen, til en viss grad, endrer både form og fasong. Dette gjelder selvsagt også lårene og rumpen, avhengig av hvordan man trener. Det å trene er et mindre inngripende tiltak enn en operasjon, men det tar likevel lengre tid å oppnå ønsket resultat. «Hip dips» er en naturlig del av kroppen, og å endre/kvitte seg med dette kan være ekstra vanskelig, ettersom formen på hoftene  i stor grad er genetisk bestemt. Likevel anbefaler vi alltid våre pasienter at de tenker seg om før de gjennomfører en operasjon, og at de gjerne forsøker se om trening og endring i kosthold kan ha noen innvirkning på formen.


Er rumpeforstørring et farlig inngrep?

Rumpeforstørring, som ofte er kjent under navnet Brazilian Butt Lift, blir stadig mer populært her til lands. Plastikkirurg1 er en av få klinikker som tilbyr denne operasjonen i Norge, og våre kirurger kan det meste om akkurat dette inngrepet. Vår sjefslege dr. Busch gir deg i dette innlegget svar på det 5 mest stilte spørsmålene om BBL, som omhandler både trening, risiko og mer.

Hva er BBL?

Ordet BBL/Brazilian Butt Lift er et begrep som kommer fra Brasil, og som enkelt oversatt betyr «rumpeløft». Når man snakker om BBL betyr det rumpeforstørring med fett, og i USA brukes blant annet navnet «gluteal fat grafting» om den samme prosedyren. Grunnen til at ordet løft er mer vanlig handler om at fyllingen av fett i rumpen fører til at huden på rumpen hever seg og strammes opp - dette uten at det blir fjernet noe hudoverskudd.  

Hvem egner seg for BBL? 

Om du ønsker å gjennomføre BBL er det en viktig forutsetning at det er nok fett tilgjengelig andre steder på kroppen, og at dette fettet kan høstes uten at det blir bulker eller hudoverskudd på donorstedet (altså stedet fettet høstes fra). Videre må det selvfølgelig være et behov eller ønske om mer volum i baken eller på siden (Hip Dip).

Er BBL farlig eller risikofylt? 

Det er risiko ved enhver kirurgisk prosedyre. Da BBL ble introdusert i Sør-Amerika og etter hvert i USA, oppstod det flere tilfeller av alvorlige komplikasjoner, også med dødelig utgang. Man så den gang at dødligheten ved denne prosedyren var høyere enn ved andre kosmetiske prosedyrer.

Den amerikanske foreningen satte derfor i 2015 ned en arbeidsgruppe som så på årsaker og forsiktighetsregler for å hindre slike komplikasjoner. Den viktigste konklusjonen av dette arbeidet var at fettet måtte settes overfladisk, altså i underhudsfettet og ikke inn i muskulaturen. Videre ble det laget grenser for hvor mye fett som kunne settes og råd om hvilket utstyr som var best egnet og hvordan det skulle brukes. Det ble også anbefalt å heller gjenta prosedyren ved ønske om store volum.

De overnevnte anbefalingene blir den dag i dag fulgt av kirurger over hele verden. I en oppfølgingsstudie, gjennomført to år etter at arbeidet fra arbeidsgruppen ble lagt frem, hadde forekomsten av fettembolier og dødsfall etter slike inngrep gått betydelig ned, og er nå lavere enn ved eksempelvis bukplastikk. Bukplastikk er nå igjen er den mest risikofylte kosmetiske prosedyren.

Hva bør en passe på i tiden etter inngrepet? 

Etter en fettransplantasjon, uansett hvor det er på kroppen, må fettet ernæres av omkringliggende vev før det gradvis får egen ernæring ved at blodkar vokser inn i det tilførte fettet. Det betyr at fettet er skjørt den første tiden, og at endringer i trykk kan gjøre at fettet ikke overlever. Hvis store deler går til grunne, vil det også bli problemer med cystedannelser og forkalkninger eller infeksjon i det døde vevet. Derfor skal pasienten ikke sitte eller ligge på området hvor det er satt fett de første 14 dagene etter inngrepet. De skal også bruke egnet kompresjonsplagg i 2-3 uker etter operasjonen.  

Når kan man trene igjen etter BBL? 

Pasienten som har gjennomført dette inngrepet skal ikke trene i det hele tatt de første 14 dagene, og deretter gradvis begynne, men ikke full intensitet før det er gått 6 uker siden operasjonen.


Hvor lenge må jeg vente med trening?

Mange pasienter lurer på når de kan begynne å trene etter et inngrep, og hva de eventuelt risikerer dersom de trener for tidlig. Vi opplever at de fleste er ivrige etter å komme i gang igjen med fysisk aktivitet og treningsøkter, men etter en operasjon er enkelte saker man må ta hensyn til.

Oppstart av trening avhenger av hvilket type inngrep det er snakk om. Vi har en generell anbefaling om å unngå trening 6 uker etter alle våre operasjoner, særlig når det gjelder tung og intensiv trening. Det finnes likevel et unntak fra disse 6 ukene, og det er ved operasjon av magen eller ved gjennomført bukplastikk hvor bukveggen er strammet opp. Etter slike inngrep vil styrken i bukveggen være svekket i omtrent 3 måneder. Hos oss har vi derfor satt en grense på 10 kg når det gjelder løfting de første 3 månedene.

Hvorfor må jeg vente?

De første dagene etter et kosmetisk inngrep vil det alltid være en risiko for blødning. Ved aktivitet kan blodtrykket stige, og bevegelse i sårene kan føre til at ulike blodkar åpner seg. Dette kan gi en blødning, som man aller helst vil inngå. Små blødninger vil forsvinne av seg selv og lage lite problemer, men større blødninger kan gi problemer i tiden etter inngrepet. Hvis det skulle komme en blødning, må blodet derfor fjernes enten ved en re-operasjon eller med en nål når blodet er blitt flytende. En komplikasjon som mange pasienter er redd for etter et inngrep er om såret kan åpne seg. Det kan skje, men det skyldes sjelden bevegelse og belastning fra pasientens side.

En annen ting som har betydning i forhold til trening, er hevelse i vevet. Dette gjelder særlig etter fettsuging. Ved bevegelse kan huden og underhuden hovne opp de første månedene etter operasjonen. Den ekstra hevelsen som kommer etter trening, vil vanligvis gå over til neste dag. Hvis hevelsen blir stor, kan den utvikle seg til å bli en kronisk væskeansamling som blir værende og gjerne må tappes med noen ganger før den går bort.

Hvordan vet jeg at kroppen er klar for trening igjen?

Det er alltid viktig å ta hensyn til en nyoperert kropp, og de fleste vil merke raskt dersom de trener for hardt for tidlig. Kroppen gir beskjed dersom du gjør noe du ikke burde. Vi anbefaler at alle starter forsiktig, og øker både hyppighet og intensitet gradvis. På denne måten har du selv god kontroll. Blir du uvel, svimmel, eller får du vondt under en treningsøkt? Da bør du stoppe. Dersom du er svært usikker på om kroppen er klar for trening igjen er du velkommen til en kontroll hos din kirurg.


Jeg vil operere magen min - hvor og hvordan?

Et plastikkirurgisk inngrep kan være løsningen om du ønsker å forandre eller tilbakestille kroppen til slik den en gang var. Med unntak av bryst, er kanskje magen den kroppsdelen som mange kvinner ikke er helt fornøyd med.

I en ideell verden hadde alle mennesker vært fornøyde med kroppene sine. Små som store, lange og korte, tynne og tykke. Slik er det dessverre ikke. Mye kan man endre ved hjelp av egne grep, men dessverre ikke alt. For noen kan kosmetisk plastikkirurgi være et god alternativ. At kvinner legger seg under kniven for å operere sine bryst, er velkjent. At kroppene våre forandrer seg med alderen, spesielt etter graviditeter, amming og vektreduksjon, er noe også alle vet. At brystenes utseende for kvinner er viktig, er gammelt nytt.
- Her på PK1 er en av våre vanligste pasienter en middelaldrende kvinne som mistrives med sin mage av forskjellige grunner, som skjuler magen under vide plagg og ikke ønsker å vise seg hverken i badetøy eller bikini, forklarer dr. Tom Inge Ørner, spesialist i plastikkirurgi. Bryst kan kamufleres i en BH. Når det gjelder magen finnes det riktignok hold-in truser, bodyer og strømpebukser, men jeg er neppe alene om å synes at de er fryktelig ubehagelige å ha på. Et annet moment er at hverken lovehandles eller overflødig hud blir borte under slike plagg. Isteden flytter problemene på seg og «tyter» ut langs trusekanten både på rumpa og på ryggen - der vi i alle fall ikke vil ha det.

Midje til glede og besvær

Hva som er en attraktiv mage, har endret seg med årene. Det hersker liten tvil om at forholdet mellom midjen om rumpen har fått et økende fokus. Dette gjelder kvinner i alle aldre, unge som gamle. Idealet nå, i alle fall om man tar en tutt på sosiale medier, er at en «vakker» kropp er lik en sunn og veltrent kropp. Det er bedre med en six-pack, enn «muffin-mage». Skjønnhetsindustrien tilbyr også et utall raske løsninger i kampen mot magefettet. Det kan fryses bort, smeltes vekk, løses opp eller suges bort. Det loves gull og grønne skoger, men resultatene står ofte ikke til forventningene. Felles for alle disse «raske» løsningene er at de er enkle å få utført og koster mye penger. Kundene ender ofte opp litt fattigere og skuffet. Det finnes sjelden noen «quick-fix».

Vår hverdag på PK1

- Vår vanligste pasient er en kvinne som har passert 40 år, er ferdig med graviditeter og amming, har gått ned i vekt eller ønsker å gå ned i vekt. Hun føler seg yngre enn det hun ser i speilet, innsiden passer liksom ikke med utsiden. Magen inngår nesten alltid i denne såkalte «energityven», sier dr. Ørner.
- For oss kosmetiske plastikkirurger består magen av hud, fett, hinner og muskulatur. Det som holder alle innvollene på plass, er den såkalte bukveggen. Alle kosmetiske figurformende operasjoner kan kun gjøre noe med det som er på utsiden av bukveggen. Det meste av denne type kirurgi utføres i dag i regi av vårt offentlige helsevesen, enten på sykehus eller på privatklinikker med avtale med det offentlige. Disse operasjonene gir derfor rett til nødvendig helsehjelp og sykemelding. For å få avklart om du oppfyller kravene til denne typen operasjoner dekket av det offentlige, starter du med et besøk hos fastlegen. Sammen kan dere finne ut veien videre, utdyper dr. Ørner.

Dessverre er ofte denne veien både lang og kronglete, men det finnes andre alternativer. Figurformende operasjoner er inngrep de på PK1 har lang erfaring med, gjør ofte og kan! - Hos oss kan du raskt få en objektiv og grundig vurdering hos enten dr. Busch eller undertegnede. Sammen med deg finner vi den beste behandlingen, basert på ditt utgangspunkt, dine ønsker og behov. Din pasientreise blir skreddersydd. For at denne skal oppleves best mulig, at nedetiden blir kortest mulig og at dine forventninger med tanke på resultat blir oppfylt, er det viktig med god planlegging. Det finnes sjelden dårlige resultater, men ofte dårlig planlegging. All kirurgi er forbundet med en viss risiko, spesielt med store bukplastikker og kombinerte inngrep. Det er derfor viktig at du velger riktig kirurg og riktig klinikk. Både du, vi og PK1 har sammenfallende interesser når det gjelder å redusere denne risikoen til minimum, understreker dr. Ørner. - Dersom risiko ikke står i samsvar med hva du som pasient vil oppnå av resultat, kan vi dessverre ikke utføre operasjonen, poengterer dr. Ørner.

Hvilke typer operasjoner snakker vi om, dr. Ørner?

- Valg av inngrep avhenger av som tidligere nevnt, pasientens utgangspunkt og ønsker. Det finnes ikke en operasjonsmetode som løser alles problemer. Det er min jobb som spesialist i plastikkirurgi, sammen med deg, å finne den rette behandling. For noen kan det være tilstrekkelig med en liten fettsuging, fjerning av et gammelt arr, en minibukplastikk med eller uten fettsuging. For andre kommer en ikke til målet uten å gjøre en såkalt full bukplastikk med fettsuging, fiksing av navlebrokk kombinert med sammensying av muskeldiastase (delte magemuskler).

Magen som høstningsområde

- Når vi utfører en full bukplastikk starter ofte operasjonen med fettsuging av hele magen og ofte gjøres det også fettsuging av andre områder i tillegg. Tidligere ble dette fettet kastet (destruert), nå blir dette fettet oftere og oftere satt inn (fettransplantasjon) andre steder på kroppen. De vanligste områder fettet blir transplantert til, er bryst, rumpe eller ansikt. Vårt eget fett blir vår egen naturlige «filler».

Mommy makeover

Middelaldrende, normalvektige, aktive kvinner som er ferdig med barn er en annen pasientgruppe som øker i antall ved PK1. Mommy makeover er en samlebetegnelse på små, korrigerende operasjoner av mage, bryst og hofter. Dette er operasjoner som, selv om de utføres samtidig, gir kort nedetid, har stor grad av forutsigbarhet med tanke på resultat, og er vanligvis forbundet med liten risiko. Pasienter som vurderer denne type inngrep bør vente minimum 1 år etter avsluttet amming. - Jeg anbefaler disse kvinnene alltid å se hva de kan få til på egenhånd. Det er utrolig hva kroppen selv, trening og kosthold kan gjøre. Mommy makeover er operasjoner som har lav prioritet i et offentlig helsevesen.

Overskuddshud

Pasienter som enten selv har klart å gå ned i vekt eller fått utført en slankeoperasjon, vil alltid ende opp med et hudoverskudd. Dette er noe det er umulig å gjøre noe med selv. Såkalt postbariatrisk kirurgi utføres både i det offentlige helsevesenet og på private klinikker. Overskuddshud kan forekomme de fleste steder på kroppen; mage, lår, armer, ansikt, bryst, rygg og sete/rumpe. Det er ikke mulig å få utført en «total» korreksjon av alle områder i en operasjon. - Dette har blant annet med risiko, lang nedetid å gjøre, samt at disse operasjonene oftest utføres som dagkirurgi. Blant disse korreksjonsoperasjonene er full bukplastikk det vanligste utførte inngrepet hos PK1, forklarer dr. Ørner. - Mange av våre pasienter velger oss til tross for at de vet at de kunne ha fått utført denne type operasjoner kostnadsfritt gjennom det offentlige. Grunnen til at kvinner ofte velger PK1 er sammensatt. - Vår erfaring, kompetanse og måten vi skreddersyr pasientforløpet på, tilgjengelighet, kort ventetid, er alle årsaker som spiller inn når pasientene skal velge kirurg og behandlingssted, tilføyer han.

En annen viktig grunn er at pasienter i dag i motsetning til tidligere, deler sine opplevelser både muntlig og ikke minst på sosiale medier. Dr. Ørner presiserer til slutt at hans jobb som kirurg er å vurdere gevinsten du som pasient vil ha av inngrepet satt opp mot risikoen du utsettes for. Kosmetisk plastikkirurgi handler blant annet om å fjerne en energityv, så enkelt, men likevel så vanskelig. - En må alltid som pasient huske på at det ikke kan gis garantier med tanke på resultat, men at vi her på PK1 skal gjøre alt vi kan for at du skal bli fornøyd og at dine forventninger blir oppfylt. Gevinsten av denne type operasjoner handler ikke om lykke, men rett og slett om å føle seg fin. Er dette noe du vurderer eller har spørsmål om, ta med deg noen og kom på en konsultasjon, avslutter dr. Tom Inge Ørner.

Publisert av In Magasinet

"Følte meg ikke vel i bikini"

Jeg er en unge kvinne på 32 år - med andre ord er jeg i min beste alder. Jeg er mor til to barn, og på fritiden trener jeg mye. Svangerskapene mine har satt sitt preg på kroppen min, og etter min andre graviditet la jeg merke til at brystene mine ikke var slik som før. Jeg bestemte meg etter litt for å gjøre noe med det.

Trening er noe jeg bruker mye tid på, og jeg har gjennom tider gått både opp og ned i vekt. Etter mine to graviditeter, og på grunn av noe varierende vekt, ble huden på brystene mindre stramme litt etter litt. I tillegg merket jeg etterhvert at det ene brystet mitt hang lengre ned enn det andre, og jeg var generelt ikke fornøyd med dem.

Selv synes jeg at brystene er det som er med på å gjøre en dame feminin og selvsikker, det er hvertfall slik for min del. Selv følte jeg meg verken feminin eller selvsikker, særlig ikke iført bikini. Jeg var lenge på utkikk etter muligheter for å gjøre noe med dette, og det over flere år, men av økonomisk årsaker måtte jeg vente. I mellomtiden leste jeg en del om de forskjellige klinikkene i Bergen, og når jeg endelig kunne ta kontakt med en klinikk valgte jeg PK1. Dette var på bakgrunn av det som kom frem på hjemmesiden, særlig med tanke på deres erfaring og de kjente navnene. I tillegg har jeg også en venninne som tidligere tok brystforstørrelse hos PK1, og hun er den dag i dag svært fornøyd. Jeg følte meg derfor trygg på å oppsøke klinikken.Jeg ble tatt godt i mot på første konsultasjon. Stemningen i rommet var lett og ledig, kirurgen var trygg og seriøs - samtidig som tonen var en smule humoristisk. Planen ble raskt laget etter hva jeg selv ønsket, og vi snakket om forventninger både før/etter operasjon. Til slutt ble datoen for operasjonen satt.På selve operasjonsdagen møtte jeg opp tidlig. Det var lite «snikk-snakk» siden alt allerede var planlagt på forhånd, og kirurgen tegnet og målte før jeg var klar for å legge meg på operasjonsbordet. Da jeg våknet følte jeg at jeg nettopp hadde sovnet, og jeg opplevde ingen store smerter. Det var heller ikke særlige vondt de neste dagene. Dersom jeg lurte på noe fikk jeg beskjed om å ringe, og jeg fikk god oppfølging de påfølgende dagene.

En av de beste avgjørelsene jeg har tatt hittil i livet har vært å oppsøke Plastikkirurg1. Jeg føler at brystene er faste igjen, og de er akkurat slik jeg forventet at de skulle bli.Takk!


Bukplastikk - Et risikofylt inngrep?

Bukplastikk er et inngrep som har til hensikt å stramme opp hud og bukvegg, samt fjerne fett. Vanligvis er dette et inngrep som gjøres på kvinner som er ferdig med svangerskap, og som har plager med hudoverskudd på magen eller utbuling. Hva er det mange spør oss om rundt dette inngrepet?

Vil bukplastikk reparere eventuelle følger av et svangerskap?

I svangerskapet må bukveggen og huden utvide seg for å plass til det voksende fosteret, og etter fødselen er det ikke alltid at dette går tilbake til utgangspunktet. En overstrukket bukvegg med avstand mellom de rette bukmusklene vil gi en bulende mage. Av og til kan det også bli defekter eller hull i det svake bindevevet mellom muskelbukene i midtlinjen. Innholdet i buken kan da komme ut under huden, det som kalles brokk. Oftest vil et slikt brokk ligge nær navlen, men det kan også bli brokk over navlen. Deling av de rette magemusklene gjør også noe med trykkforholdene i magen, og mange opplever at de får mindre ryggsmerter når bukmusklene sys sammen i forbindelse med en bukplastikk.

Vil bukplastikk kunne fjerne hudoverskudd etter eksempelvis slanking?

Overvektsepidemien i Norge og særlig effektiv behandling av overvekt med slankeoperasjon har også gjort at mange flere pasienter har behov for en slik operasjon pga. hudoverskudd etter slanking. Hudoverskuddet etter overvekt er gjerne større og fortsetter bak på ryggen, så ofte vil en bukplastikk etter stor slanking gjerne inneholde en vertikal komponent (omvendt T snitt), og mange pasienter trenger også oppstramming bak på ryggen (sete/flanke løft eller body lift).

Hvordan kan jeg få dekket et slikt inngrep?

Plagene som skyldes hudoverskudd på magen kan være alle grader, og pasienter med betydelige plager som f.eks. kronisk eksem i en hudfold etter stor slanking, vil få et offentlig tilbud om operasjon. Pasienter som har mindre plager, må evt. dekke utgiftene til en slik operasjon selv. Det er laget kriterier for å lettere kunne velge ut hvem som skal få operasjon gjennom det offentlige, men slike er kriterier det er vanskelige å overprøve, og det er derfor rom for skjønn hos den behandlende kirurg.

Er inngrepet risikofylt eller farlig?

En bukplastikk er et stort inngrep hvor det kreves narkose, og det er risiko forbundet med dette inngrepet. Det er risiko for blodpropp, blødning og infeksjon i tiden etter operasjonen. Selv om ulike tiltak for å redusere denne risikoen iverksettes, vil alltid en liten andel av pasientene få komplikasjoner. Det er derfor viktig at både pasienten og behandlende leger er klar over dette slik at slike komplikasjoner fanges opp og at pasientene får rask og effektiv behandling når det inntreffer.


Hvem er det som tar ansiktsløft?

Dr. Busch gir deg svar på de vanligste spørsmålene rundt ansiktsløft. Hva er det for noe? Hvem passer det for? Og, hva er det pasienter ofte spør om under en konsultasjon?

Hva er ansiktsløft/facelift?

Ansiktsløftning eller facelift er et foryngende inngrep som strammer opp hud og underhudsvev (fett, muskulatur) i nedre del av ansiktet og hals/hake. Dette gjøres gjennom et snitt foran og bak øret. Inngrepet gjøres oftest i lokalbedøvelse i kombinasjon med narkosemidler i lav dose (sedasjon) slik at pasienten puster selv og er vekkbar. Operasjonen kan også gjøres med generell anestesi (narkose), og inngrepet tar ca 2 timer. Det er lite smerter i ettertid. Vanligvis vil hevelsen være borte og sårene foran øret være lite synlige etter 14 dager.

Hvem passer ansiktsløftning for?

Ansiktsløftning passer best for pasienter som er plaget med hudoverskudd i ansiktet og er mellom 45 og 80 år. Best resultat blir det dersom huden er tykk og elastisk.

Blir utseendet endret etter et ansiktsløft?

Nei, utseende vil ikke endre seg annet enn at du vil se ut som en yngre utgave av deg selv.

Vil munnen bli bredere etter et ansiktsløft?

Nei, ved standard ansiktsløft hvor oppstrammingen gjøres av bindevevet under huden og oppstrammingen av huden bare gjøres ved å fjerne hudoverskuddet, blir ikke munnen større.

Vil rynkene på haken og overleppen bli borte ved et ansiktsløft?

Nei, ansiktsløft påvirker ikke huden på munn eller hake. Da må det eventuelt gjøres en tilleggsprosedyre her som f.eks. laserbehandling eller kjemisk peeling for å få fjernet fine rynker i disse områdene.

Vil det bli synlige arr i ansiktet etter en ansiktsløftning?

All kirurgi etterlater seg arr, men når snittene legges riktig er det vanskelig å se arrene grunnet folder i huden foran og bak øret.

Kan ansiktsløftning kombineres med andre ansiktsoperasjoner?

Ja, det er vanlig å kombinere ansiktsløft med øyelokksplastikker (øvre og nedre) og fettsuging av hake.

Kan det oppstå komplikasjoner etter et ansiktsløft?

Ja, all kirurgi kan gi komplikasjoner som blødning eller infeksjon. Slike komplikasjoner må håndteres raskt og effektivt dersom de oppstår, men er heldigvis sjeldne. Ved ansiktsløftning er det også spesielle utfordringer i forhold til fine nerver i ansiktet og sirkulasjon til huden. Det er derfor viktig at det er en erfaren kirurg som utfører inngrepet og at effekten veies nøye i forhold risiko slik at pasienten får et trygt forløp etter inngrepet.


Derfor ble Tom Inge kirurg

Som ung drømte han aldri om å bli lege. Det var et vikariat ved plastikkirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus som vekket interessen for håndverket plastikkirurgi.

Tom Inge Ørner avla sin medisinske embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1984.

Hadde gode karakterer

Likevel var det ingen legedrøm som førte ham til legestudiet. Etter videregående hadde unge Ørner gode karakterer. Han søkte egentlig for å se om han fikk plass på studiet som så mange jevnaldrende snakket om.- I ettertid har jeg aldri angret på at jeg valgte å bli lege. Som ung medisinstudent endret jeg hvert semester hvilken spesialisering jeg skulle gå for, alt nytt var like spennende, sier han.

Kysthospitalet Hagavik

Tom Inge Ørner startet den kirurgiske karrieren ved Kysthospitalet Hagavik, og senere som kirurg ved ortopedisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. Det var en ren tilfeldighet - via en venn - at han ble oppmerksom på et ledig vikariat som kirurg ved plastikkirurgisk avdeling.Storslagent håndverk

- Under min tid på plastikkirurgen ble jeg klar over at plastikkirurgi var en spesialitet som handlet om pasienter i alle aldersgrupper og hele menneskekroppen. Det funksjonelle var like viktig som det estetiske. Jeg tror heller ikke at noen spesialitet omfatter så mange forskjellige pasientgrupper; medfødte misdannelser, kreft, brannskader, rekonstruksjoner, håndkirurgi osv, sier han.Startet egen klinikk

Tolv år etter embetseksamen og med spesialisering i plastikkirurgi, satset Ørner på en privat karriere som kosmetisk privatpraktiserende kirurg. Først på Klinikk Bergen/ Bergen Kirurgiske Sykehus. Disse virksomhetene ble senere kjøpt opp av Teres Medical Group, i dag Aleris.  Nå driver han Plastikkirurg1 på Sandsli sammen med sin kollega, Christian Busch. Ørner har alltid og elsker fortsatt jobben sin som kirurg.  Kirurgi handler om å forstå pasientenes ønsker og behov. Kirurgi handler også om å ha fokus på jobben, alltid ønske å bli bedre. Det er med kirurgi som med toppidrett – øvelse gjør mester. Det sies at dette krever 10.000 timer med hardt arbeid.

God informasjon

For at jeg som kirurg skal kunne oppfylle pasientenes forventninger, er det viktig at jeg bruker min kompetanse gjennom å gi pasientene tilstrekkelig og objektiv informasjon. På den måten kan  de på selvstendig grunnlag kan ta stilling til om dette er noe jeg skal gjøre eller ikke?


En høyere terskel for menn

Kun 10% av kosmetisk kirurgi som utføres i Norge, gjøres på menn. Terskelen for å oppsøke en klinikk er nok høyere for menn, og ofte er det konen som har sendt dem. Andre kan ha gått og tenkt på det i mange år før de endelig kommer. Og hva er det så menn gjør?

Fettsuging

Ofte er dette menn som er opptatt av trening og er normalvektige, men har uønsket fett som de vil ha hjelp til å bli kvitt. De vanligste områder er mage og flanker.

Brystoperasjon

Dette er menn som har fått kvinnelig brystutvikling i puberteten eller senere. Brystutviklingen blir ikke borte ved slanking eller trening, og det er ikke mulig å finne hormonforandringer som kan forklare tilstanden. Inngrepene som gjøres for dette spenner seg fra fettsuging alene til fettsuging kombinert med kjertelfjerning og videre til brystreduksjon tilpasset menn. Hvor omfattende operasjonen skal være avhenger av behov og ønsker.

Øyelokksoperasjon

Når ansiktet eldes, forandres ansiktsskjelettet, fettfordelingen og hudkvaliteten i ansiktet. Noen vil da utvikle hudoverskudd eller få utbuling av øyehulefett fra fettet som omgir øyeeplet, og øyepartiet kan virke eldre enn resten av ansiktet eller den reelle alderen. Ulike øyelokksplastikker kan utbedre dette slik at øynene harmonerer med den virkelige alderen.

Ansiktsløftning

I likhet med hud rundt øynene kan huden i ansiktet bli løs og uelastisk når vi eldes, og ved ansiktsløftning strammes denne huden opp. Ansiktsløftning vil gi en naturlig foryngelse uten at selve utseendet endres.


Fasitsvaret på et pent bryst

Hva er egentlig et pent bryst?  

På dette tilsynelatende enkle spørsmålet finnes det like mange svar som det finnes kvinner. Noen bryst er små og faste, andre store og myke, noen er struttende og andre henger. Likevel er det én ting vi kvinner har til felles, uavhengig av form, størrelse, egen alder eller nasjonalitet; brystene våre er viktige for oss! Både hvordan de ser ut, men også hvordan hvilken betydning de har, både på godt eller vondt. Bryst er viktig for unge jenter som er på vei mot puberteten, unge kvinner som har bryst, kvinner som har født og ammet sine barn eller kvinner som er på vei til eller som er godt inn i overgangsalderen. 

Min historie: 

 «En nydelig forsommerdag en gang tidlig på 90-tallet hadde to tenåringsjenter akkurat satt seg til rette på stranden. Den ene var iført en splitter ny badedrakt hun var meget godt fornøyd med. Datidens høye skjæring gjorde at bena virket både lengre og slankere enn det de allerede var. Da en gjeng jevnaldrende gutter slo seg ned sammen med dem var lykken nær sagt komplett. 

– Hvilken klasse går du i da? spurte en av dem jenta i den nye badedrakten. 

– Akkurat ferdig med 9´ ende, svarte hun. 

Gutten så nøye på henne. 

– Ikke tale om. Da hadde du hatt større pupper! 

Jentas kinn brant, hun pakket snart sammen og dro hjem. Badedrakten kastet hun. At bena var velformet, spilte ingen rolle lenger. Det var brystene som gjaldt.» 

Historien er sann. Den unge jenta var meg. 

Så hva er moralen? At purunge piker skal overveie plastisk kirurgi for å få et bedre selvbilde? Eller enda verre? For å tekkes en gutt? Over hodet ikke! Enhver seriøs kirurg ville sendt en 16-åring rett på dør. Ting har jo også en tendens til å ordne seg. Enten man vil eller ei, kan bysten gjennomgå en betydelig forandring – særlig i tenårene, og ikke minst etter graviditet, amming og vektforandring. Fortellingen handler mest av alt om følelser, mine følelser. Det er for lenge siden opplest og vedtatt at våre bryst, lik det eller ei, er knyttet til vårt følelsesliv, vår helse og psyke.  

Helse og estetikk. 

Så hvorfor er bryst så viktig? 

Alt handler om å føle seg fin. «Flotte» bryst er forbundet med femininitet, seksualitet og selvtillit. At de ikke oppfyller kravene til den «standarden» vi selv har satt, kan hos mange være sårt. Hva denne «standarden» betyr er det umulig og gi et entydig svar på. Det finnes like mange meninger og bryst som det finnes kvinner. Hva som oppfattes som et pent, naturlig og sexy bryst, har ikke bare variert gjennom alle tider, men også fra land til land.  

Når det gjelder kroppens utseende, kan hver enkelt av oss gjøre mye selv. Vi har alle i utgangspunktet fått den kroppen vi ble født med. Vår oppgave blir da blir da å ta vare på den. Måten vi lever våre liv på har og får stor betydning for hvordan vi ser ut, hvordan vi vil bli seende ut i fremtiden og hvor fornøyd vi er med oss selv.  

Det er et privilegium å bli gammel, men du kan selv velge å se gammel ut, har dr. Ørner sagt tidligere flere ganger.  

– Når det gjelder resten av kroppen kan man til en viss grad selv ta grep. Man kan trene seg til en fastere og større rompe en flatere mage, man kan slanke eller legge på seg. 

Dessverre er det lite man kan gjøre med brystene våre på egenhånd. Man må akseptere de brystene man har eller gjøre noe med dem og det betyr: Ønsker jeg å gjennomgå en brystoperasjon? Muligheten er der, valget er ditt, sier dr. Tom Inge Ørner ved PK1 i Bergen. 

Hva snakker vi om? 

Dr. Ørner forteller at han nylig har vært på en ukes brystkurs i Milano. I ett av foredragene ble det fortalt at i USA bruker 40 millioner kvinner innlegg i sine BH til tross for dette er det få som velger å få utført en brystoperasjon. Hva som oppfattes som et pent bryst, fortsetter han, er det like mange svar på som det finnes kvinner. Det kan handle om form, plassering, størrelse, symmetri, hudkvalitet, konsistens, hvordan brystene beveger seg under fysisk aktivitet, hvordan brystene harmonerer med resten av kroppen, brystvortenes plassering og størrelse og så videre.  

Bryst handler om helse, både vår egen og andres. Vi må heller ikke glemme at bryst er et organ det går an å få kreft i. Ifølge Kreftregisteret er brystkreft hos kvinner den vanligste kreftform, med ca. 4000 nye tilfeller i året (2019). 

Våre brystpasienter, forteller plastikkirurg Tom Ørner, er helt alminnelige kvinner i alle aldre med ulike ønsker og behov. Moderne brystkirurgi er langt mer enn bare brystforstørrende inngrep med eget fett eller silikon. Plastikkirurgi består ikke bare av kosmetisk kirurgi, men også av rekonstruktiv kirurgi. Dersom enn kvinne som var ferdig med fødsler og amming kunne få utført en brystforstørring og denne operasjonen ville gi henne det brystet hun ønsket, var ufarlig, hadde kort nedetid med lite smerter og var gratis, vil jeg mene at mange kvinner hadde sterkt vurdert om dette var en operasjon som hun ønsket å gjennomføre.  

Man må ikke glemme at det meste av dagens brystkirurgi utføres i regi av det offentlige. Dette er også en type kirurgi som du som pasient kan få utført på en privatklinikk. Noen av disse har også avtale med det offentlige, sier dr. Ørner.   

BH – «brystenes beste venn». 

Bruk av riktig BH er spesielt viktig for kvinner med store bryst, alle kvinner under graviditet og amming, og hos alle som har fått utført brystkirurgi av en eller annen årsak. Det finnes BH til alle kvinner og alle anledninger. En riktig BH er en BH som gir god støtte, er behagelig å ha på, er funksjonelt tilpasset og som i tillegg du føler deg fin i. Når du står foran speilet i undertøysforretningen skal den riktige BH gi brystene et løft, de skal se litt sexy ut med volum på toppen. Den «riktige» BH for deg, den du føler deg fin i, er for de aller fleste et godt alternativ til en kosmetisk brystoperasjon. Du må selv finne de riktige BH-ene for deg, det er ikke nødvendigvis den dyreste som er den beste.  

Hvem opererer sine bryst? 

Fremdeles tror mange at kvinner som velger brystkirurgi er av en litt «blond» pasientgruppe. Dette er feil, sier dr. Ørner. Våre pasienter er voksne, selvstendige kvinner som har mange valg og gjør egne prioriteringer. De kommer godt forberedt til konsultasjonen og de vet hva de vil ha. De har ulike behov og utgangspunkt, men nesten alle har realistiske og oppnåelige ønsker og forventninger til hvordan de vil at de «nye» brystene skal se ut. De fleste vil bare bli en litt bedre utgave av seg selv. De ønsker å få tilbake de brystene de en gang hadde, evt. med små justeringer, og dette kan vi hjelpe dem med.  

Moderne brystkirurgi utført privat i Norge i dag, med den kompetansen og de hjelpemidlene vi som plastikkirurger har til rådighet, gir stor grad av forutsigbare resultater. Risikoen er liten og «nedetiden» kort, men husk: Bruk lang tid på å finne den riktige kirurg og klinikk for deg. Alt handler om tillit til legen og dennes kompetanse.  

Brystkirurgi er en av de aller vanligste kosmetiske plastikkirurgiske operasjoner vi utfører her på PK1, sier dr. Ørner. Tidligere opererte vi imidlertid flere primære (førstegangs) brystforstørringer enn i dag. I dag opererer vi flest kvinner som tidligere i livet har fått utført en eller annen form for brystkirurgi feks. innlagt proteser, fjernet proteser, tidligere brystløft, brystreduksjoner, korrigert asymmetrier eller som har fått rekonstruert sine bryst etter kreftbehandling. Før ønsket pasientene store forandringer, nå ønsker de små, understreker dr. Ørner.  

Mommy makeover 

En økende pasientgruppe er en kvinne som ser seg ferdig med fødsler og amming og som ikke helt kan slå seg til ro med at graviditeter og amming har en pris. Hun føler seg yngre enn det hun ser i speilet, og dette er hun ikke helt fornøyd med og bruker mye energi og tid på. Hva kan jeg gjøre selv eller er dette noe jeg kan få fikset? 

Med «mommy makeover» refererer vi plastikkirurger ofte til små korreksjonsoperasjoner etter gjentatte graviditeter og amminger. Dette gjøres ofte samtidig og operasjonene består i å tilbakestille bryst, mage og hofteregion. Dette kan være brystløft, innleggelse av små proteser med eller uten flytting av eget fett. Fjerning av arr / hud eller fett som vanskelig lar seg slanke bort hos ellers normalvektige kvinner. Dette kan gjøres samlet i en operasjon eller deles opp i flere operasjoner.  

Det er viktig at du først blir ferdig med graviditeter / amming og gir deg selv og kroppen din god tid (1 år) til å finne tilbake til slik du var før. Operasjonene som inngår i en «mommy makeover» vil gi små, naturlige forbedringer og du vil ikke se operert ut. Nedetiden er også vanligvis kort.  

Til deg som tidligere har fått lagt inn silikonproteser 

De fleste produsenter av silikonproteser reklamerer med at silikonprotesene deres har «livsvarig» garanti. Det viser seg i praksis og det er min erfaring, at de fleste kvinner velger av forskjellige grunner å operere sine bryst på nytt etter 10-15 år. Dr. Ørner anbefaler alle som har fått lagt inn silikonproteser for mer enn 10 år siden, å ta kontakt med spesialist i plastikkirurgi til en undersøkelse og samtale om veien videre. Som en del av denne undersøkelsen hører det med en radiologisk undersøkelse av brystene. Dette for å utelukke kreft i brystene, men også for å kartlegge protesestatus. Ultralyd av brystene er en veldig god undersøkelse. 

Husk! 

For alle som vurderer å få gjennomført en kosmetisk operasjon, er det viktig å huske på at ingen kirurg kan gi garantier i forhold til forventet resultat. Det kan heller aldri gis garantier med tanke på risiko. Vi som plastikkirurger kan kun garantere at vi skal gjøre det beste vi kan for at du skal bli fornøyd. Risiko må alltid stå i forhold til hva du oppnår psykisk eller fysisk. Dette er min jobb som din lege å vurdere, men du må selv bestemme om dette er noe du ønsker å gjennomføre, avslutter dr. Ørner.  

Ikke lenger en uoppnåelig drøm. 

Det er noe jeg selv gjerne skulle ha fortalt mitt 16-årige jeg. At det hun på et senere tidspunkt i livet ønsket seg mest var å få tilbake den snertne a-cupen hun en gang hadde. Og, heldigvis for den litt mer tilårskomne versjonen av meg selv, er ikke det lenger en uoppnåelig drøm.