"Følte meg ikke vel i bikini"
Jeg er en unge kvinne på 32 år - med andre ord er jeg i min beste alder. Jeg er mor til to barn, og på fritiden trener jeg mye. Svangerskapene mine har satt sitt preg på kroppen min, og etter min andre graviditet la jeg merke til at brystene mine ikke var slik som før. Jeg bestemte meg etter litt for å gjøre noe med det.
Trening er noe jeg bruker mye tid på, og jeg har gjennom tider gått både opp og ned i vekt. Etter mine to graviditeter, og på grunn av noe varierende vekt, ble huden på brystene mindre stramme litt etter litt. I tillegg merket jeg etterhvert at det ene brystet mitt hang lengre ned enn det andre, og jeg var generelt ikke fornøyd med dem.
Selv synes jeg at brystene er det som er med på å gjøre en dame feminin og selvsikker, det er hvertfall slik for min del. Selv følte jeg meg verken feminin eller selvsikker, særlig ikke iført bikini. Jeg var lenge på utkikk etter muligheter for å gjøre noe med dette, og det over flere år, men av økonomisk årsaker måtte jeg vente. I mellomtiden leste jeg en del om de forskjellige klinikkene i Bergen, og når jeg endelig kunne ta kontakt med en klinikk valgte jeg PK1. Dette var på bakgrunn av det som kom frem på hjemmesiden, særlig med tanke på deres erfaring og de kjente navnene. I tillegg har jeg også en venninne som tidligere tok brystforstørrelse hos PK1, og hun er den dag i dag svært fornøyd. Jeg følte meg derfor trygg på å oppsøke klinikken.Jeg ble tatt godt i mot på første konsultasjon. Stemningen i rommet var lett og ledig, kirurgen var trygg og seriøs - samtidig som tonen var en smule humoristisk. Planen ble raskt laget etter hva jeg selv ønsket, og vi snakket om forventninger både før/etter operasjon. Til slutt ble datoen for operasjonen satt.På selve operasjonsdagen møtte jeg opp tidlig. Det var lite «snikk-snakk» siden alt allerede var planlagt på forhånd, og kirurgen tegnet og målte før jeg var klar for å legge meg på operasjonsbordet. Da jeg våknet følte jeg at jeg nettopp hadde sovnet, og jeg opplevde ingen store smerter. Det var heller ikke særlige vondt de neste dagene. Dersom jeg lurte på noe fikk jeg beskjed om å ringe, og jeg fikk god oppfølging de påfølgende dagene.
En av de beste avgjørelsene jeg har tatt hittil i livet har vært å oppsøke Plastikkirurg1. Jeg føler at brystene er faste igjen, og de er akkurat slik jeg forventet at de skulle bli.Takk!
Bukplastikk - Et risikofylt inngrep?
Bukplastikk er et inngrep som har til hensikt å stramme opp hud og bukvegg, samt fjerne fett. Vanligvis er dette et inngrep som gjøres på kvinner som er ferdig med svangerskap, og som har plager med hudoverskudd på magen eller utbuling. Hva er det mange spør oss om rundt dette inngrepet?
Vil bukplastikk reparere eventuelle følger av et svangerskap?
I svangerskapet må bukveggen og huden utvide seg for å plass til det voksende fosteret, og etter fødselen er det ikke alltid at dette går tilbake til utgangspunktet. En overstrukket bukvegg med avstand mellom de rette bukmusklene vil gi en bulende mage. Av og til kan det også bli defekter eller hull i det svake bindevevet mellom muskelbukene i midtlinjen. Innholdet i buken kan da komme ut under huden, det som kalles brokk. Oftest vil et slikt brokk ligge nær navlen, men det kan også bli brokk over navlen. Deling av de rette magemusklene gjør også noe med trykkforholdene i magen, og mange opplever at de får mindre ryggsmerter når bukmusklene sys sammen i forbindelse med en bukplastikk.
Vil bukplastikk kunne fjerne hudoverskudd etter eksempelvis slanking?
Overvektsepidemien i Norge og særlig effektiv behandling av overvekt med slankeoperasjon har også gjort at mange flere pasienter har behov for en slik operasjon pga. hudoverskudd etter slanking. Hudoverskuddet etter overvekt er gjerne større og fortsetter bak på ryggen, så ofte vil en bukplastikk etter stor slanking gjerne inneholde en vertikal komponent (omvendt T snitt), og mange pasienter trenger også oppstramming bak på ryggen (sete/flanke løft eller body lift).
Hvordan kan jeg få dekket et slikt inngrep?
Plagene som skyldes hudoverskudd på magen kan være alle grader, og pasienter med betydelige plager som f.eks. kronisk eksem i en hudfold etter stor slanking, vil få et offentlig tilbud om operasjon. Pasienter som har mindre plager, må evt. dekke utgiftene til en slik operasjon selv. Det er laget kriterier for å lettere kunne velge ut hvem som skal få operasjon gjennom det offentlige, men slike er kriterier det er vanskelige å overprøve, og det er derfor rom for skjønn hos den behandlende kirurg.
Er inngrepet risikofylt eller farlig?
En bukplastikk er et stort inngrep hvor det kreves narkose, og det er risiko forbundet med dette inngrepet. Det er risiko for blodpropp, blødning og infeksjon i tiden etter operasjonen. Selv om ulike tiltak for å redusere denne risikoen iverksettes, vil alltid en liten andel av pasientene få komplikasjoner. Det er derfor viktig at både pasienten og behandlende leger er klar over dette slik at slike komplikasjoner fanges opp og at pasientene får rask og effektiv behandling når det inntreffer.
Hvem er det som tar ansiktsløft?
Dr. Busch gir deg svar på de vanligste spørsmålene rundt ansiktsløft. Hva er det for noe? Hvem passer det for? Og, hva er det pasienter ofte spør om under en konsultasjon?
Hva er ansiktsløft/facelift?
Et ansiktsløft utføres gjennom snitt foran og bak øret for å stramme hud og vev i nedre ansikt og hals. Du får lokalbedøvelse med lett sedasjon slik at du puster selv og har det rolig; ved behov kan inngrepet gjøres i full narkose. Operasjonen tar omtrent to timer.
Etterpå legger vi bandasje og går gjennom en enkel plan for første døgn, og du får direkte kontaktinformasjon hvis noe bekymrer. De fleste opplever stramhet og ømhet de første dagene; hevelse avtar gradvis, og arrene ved øret er som regel lite synlige etter cirka to uker.
Hvem passer ansiktsløftning for?
Ansiktsløftning passer best for pasienter som er plaget med hudoverskudd i ansiktet og er mellom 45 og 80 år. Best resultat blir det dersom huden er tykk og elastisk.
Blir utseendet endret etter et ansiktsløft?
Nei, utseende vil ikke endre seg annet enn at du vil se ut som en yngre utgave av deg selv.
Vil munnen bli bredere etter et ansiktsløft?
Nei, ved standard ansiktsløft hvor oppstrammingen gjøres av bindevevet under huden og oppstrammingen av huden bare gjøres ved å fjerne hudoverskuddet, blir ikke munnen større.
Vil rynkene på haken og overleppen bli borte ved et ansiktsløft?
Nei, ansiktsløft påvirker ikke huden på munn eller hake. Da må det eventuelt gjøres en tilleggsprosedyre her som f.eks. laserbehandling eller kjemisk peeling for å få fjernet fine rynker i disse områdene.
Vil det bli synlige arr i ansiktet etter en ansiktsløftning?
All kirurgi etterlater seg arr, men når snittene legges riktig er det vanskelig å se arrene grunnet folder i huden foran og bak øret.
Kan ansiktsløftning kombineres med andre ansiktsoperasjoner?
Ja, det er vanlig å kombinere ansiktsløft med øyelokksplastikker (øvre og nedre) og fettsuging av hake.
Kan det oppstå komplikasjoner etter et ansiktsløft?
Ja, all kirurgi kan gi komplikasjoner som blødning eller infeksjon. Slike komplikasjoner må håndteres raskt og effektivt dersom de oppstår, men er heldigvis sjeldne. Ved ansiktsløftning er det også spesielle utfordringer i forhold til fine nerver i ansiktet og sirkulasjon til huden. Det er derfor viktig at det er en erfaren kirurg som utfører inngrepet og at effekten veies nøye i forhold risiko slik at pasienten får et trygt forløp etter inngrepet.
Derfor ble Tom Inge kirurg
Som ung drømte han aldri om å bli lege. Det var et vikariat ved plastikkirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus som vekket interessen for håndverket plastikkirurgi.
Tom Inge Ørner avla sin medisinske embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1984.
Hadde gode karakterer
Likevel var det ingen legedrøm som førte ham til legestudiet. Etter videregående hadde unge Ørner gode karakterer. Han søkte egentlig for å se om han fikk plass på studiet som så mange jevnaldrende snakket om.- I ettertid har jeg aldri angret på at jeg valgte å bli lege. Som ung medisinstudent endret jeg hvert semester hvilken spesialisering jeg skulle gå for, alt nytt var like spennende, sier han.
Kysthospitalet Hagavik
Tom Inge Ørner startet den kirurgiske karrieren ved Kysthospitalet Hagavik, og senere som kirurg ved ortopedisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. Det var en ren tilfeldighet - via en venn - at han ble oppmerksom på et ledig vikariat som kirurg ved plastikkirurgisk avdeling.Storslagent håndverk
- Under min tid på plastikkirurgen ble jeg klar over at plastikkirurgi var en spesialitet som handlet om pasienter i alle aldersgrupper og hele menneskekroppen. Det funksjonelle var like viktig som det estetiske. Jeg tror heller ikke at noen spesialitet omfatter så mange forskjellige pasientgrupper; medfødte misdannelser, kreft, brannskader, rekonstruksjoner, håndkirurgi osv, sier han.Startet egen klinikk
Tolv år etter embetseksamen og med spesialisering i plastikkirurgi, satset Ørner på en privat karriere som kosmetisk privatpraktiserende kirurg. Først på Klinikk Bergen/ Bergen Kirurgiske Sykehus. Disse virksomhetene ble senere kjøpt opp av Teres Medical Group, i dag Aleris. Nå driver han Plastikkirurg1 på Sandsli sammen med sin kollega, Christian Busch. Ørner har alltid og elsker fortsatt jobben sin som kirurg. Kirurgi handler om å forstå pasientenes ønsker og behov. Kirurgi handler også om å ha fokus på jobben, alltid ønske å bli bedre. Det er med kirurgi som med toppidrett – øvelse gjør mester. Det sies at dette krever 10.000 timer med hardt arbeid.
God informasjon
For at jeg som kirurg skal kunne oppfylle pasientenes forventninger, er det viktig at jeg bruker min kompetanse gjennom å gi pasientene tilstrekkelig og objektiv informasjon. På den måten kan de på selvstendig grunnlag kan ta stilling til om dette er noe jeg skal gjøre eller ikke?
En høyere terskel for menn
Kun 10% av kosmetisk kirurgi som utføres i Norge, gjøres på menn. Terskelen for å oppsøke en klinikk er nok høyere for menn, og ofte er det konen som har sendt dem. Andre kan ha gått og tenkt på det i mange år før de endelig kommer. Og hva er det så menn gjør?
Fettsuging
Ofte er dette menn som er opptatt av trening og er normalvektige, men har uønsket fett som de vil ha hjelp til å bli kvitt. De vanligste områder er mage og flanker.
Brystoperasjon
Dette er menn som har fått kvinnelig brystutvikling i puberteten eller senere. Brystutviklingen blir ikke borte ved slanking eller trening, og det er ikke mulig å finne hormonforandringer som kan forklare tilstanden. Inngrepene som gjøres for dette spenner seg fra fettsuging alene til fettsuging kombinert med kjertelfjerning og videre til brystreduksjon tilpasset menn. Hvor omfattende operasjonen skal være avhenger av behov og ønsker.
Øyelokksoperasjon
Når ansiktet eldes, forandres ansiktsskjelettet, fettfordelingen og hudkvaliteten i ansiktet. Noen vil da utvikle hudoverskudd eller få utbuling av øyehulefett fra fettet som omgir øyeeplet, og øyepartiet kan virke eldre enn resten av ansiktet eller den reelle alderen. Ulike øyelokksplastikker kan utbedre dette slik at øynene harmonerer med den virkelige alderen.
Ansiktsløftning
I likhet med hud rundt øynene kan huden i ansiktet bli løs og uelastisk når vi eldes, og ved ansiktsløftning strammes denne huden opp. Ansiktsløftning vil gi en naturlig foryngelse uten at selve utseendet endres.
Fasitsvaret på et pent bryst
Hva er egentlig et pent bryst?
På dette tilsynelatende enkle spørsmålet finnes det like mange svar som det finnes kvinner. Noen bryst er små og faste, andre store og myke, noen er struttende og andre henger. Likevel er det én ting vi kvinner har til felles, uavhengig av form, størrelse, egen alder eller nasjonalitet; brystene våre er viktige for oss! Både hvordan de ser ut, men også hvordan hvilken betydning de har, både på godt eller vondt. Bryst er viktig for unge jenter som er på vei mot puberteten, unge kvinner som har bryst, kvinner som har født og ammet sine barn eller kvinner som er på vei til eller som er godt inn i overgangsalderen.
Min historie:
«En nydelig forsommerdag en gang tidlig på 90-tallet hadde to tenåringsjenter akkurat satt seg til rette på stranden. Den ene var iført en splitter ny badedrakt hun var meget godt fornøyd med. Datidens høye skjæring gjorde at bena virket både lengre og slankere enn det de allerede var. Da en gjeng jevnaldrende gutter slo seg ned sammen med dem var lykken nær sagt komplett.
– Hvilken klasse går du i da? spurte en av dem jenta i den nye badedrakten.
– Akkurat ferdig med 9´ ende, svarte hun.
Gutten så nøye på henne.
– Ikke tale om. Da hadde du hatt større pupper!
Jentas kinn brant, hun pakket snart sammen og dro hjem. Badedrakten kastet hun. At bena var velformet, spilte ingen rolle lenger. Det var brystene som gjaldt.»
Historien er sann. Den unge jenta var meg.
Så hva er moralen? At purunge piker skal overveie plastisk kirurgi for å få et bedre selvbilde? Eller enda verre? For å tekkes en gutt? Over hodet ikke! Enhver seriøs kirurg ville sendt en 16-åring rett på dør. Ting har jo også en tendens til å ordne seg. Enten man vil eller ei, kan bysten gjennomgå en betydelig forandring – særlig i tenårene, og ikke minst etter graviditet, amming og vektforandring. Fortellingen handler mest av alt om følelser, mine følelser. Det er for lenge siden opplest og vedtatt at våre bryst, lik det eller ei, er knyttet til vårt følelsesliv, vår helse og psyke.
Helse og estetikk.
Så hvorfor er bryst så viktig?
Alt handler om å føle seg fin. «Flotte» bryst er forbundet med femininitet, seksualitet og selvtillit. At de ikke oppfyller kravene til den «standarden» vi selv har satt, kan hos mange være sårt. Hva denne «standarden» betyr er det umulig og gi et entydig svar på. Det finnes like mange meninger og bryst som det finnes kvinner. Hva som oppfattes som et pent, naturlig og sexy bryst, har ikke bare variert gjennom alle tider, men også fra land til land.
Når det gjelder kroppens utseende, kan hver enkelt av oss gjøre mye selv. Vi har alle i utgangspunktet fått den kroppen vi ble født med. Vår oppgave blir da blir da å ta vare på den. Måten vi lever våre liv på har og får stor betydning for hvordan vi ser ut, hvordan vi vil bli seende ut i fremtiden og hvor fornøyd vi er med oss selv.
Det er et privilegium å bli gammel, men du kan selv velge å se gammel ut, har dr. Ørner sagt tidligere flere ganger.
– Når det gjelder resten av kroppen kan man til en viss grad selv ta grep. Man kan trene seg til en fastere og større rompe en flatere mage, man kan slanke eller legge på seg.
Dessverre er det lite man kan gjøre med brystene våre på egenhånd. Man må akseptere de brystene man har eller gjøre noe med dem og det betyr: Ønsker jeg å gjennomgå en brystoperasjon? Muligheten er der, valget er ditt, sier dr. Tom Inge Ørner ved PK1 i Bergen.
Hva snakker vi om?
Dr. Ørner forteller at han nylig har vært på en ukes brystkurs i Milano. I ett av foredragene ble det fortalt at i USA bruker 40 millioner kvinner innlegg i sine BH til tross for dette er det få som velger å få utført en brystoperasjon. Hva som oppfattes som et pent bryst, fortsetter han, er det like mange svar på som det finnes kvinner. Det kan handle om form, plassering, størrelse, symmetri, hudkvalitet, konsistens, hvordan brystene beveger seg under fysisk aktivitet, hvordan brystene harmonerer med resten av kroppen, brystvortenes plassering og størrelse og så videre.
Bryst handler om helse, både vår egen og andres. Vi må heller ikke glemme at bryst er et organ det går an å få kreft i. Ifølge Kreftregisteret er brystkreft hos kvinner den vanligste kreftform, med ca. 4000 nye tilfeller i året (2019).
Våre brystpasienter, forteller plastikkirurg Tom Ørner, er helt alminnelige kvinner i alle aldre med ulike ønsker og behov. Moderne brystkirurgi er langt mer enn bare brystforstørrende inngrep med eget fett eller silikon. Plastikkirurgi består ikke bare av kosmetisk kirurgi, men også av rekonstruktiv kirurgi. Dersom enn kvinne som var ferdig med fødsler og amming kunne få utført en brystforstørring og denne operasjonen ville gi henne det brystet hun ønsket, var ufarlig, hadde kort nedetid med lite smerter og var gratis, vil jeg mene at mange kvinner hadde sterkt vurdert om dette var en operasjon som hun ønsket å gjennomføre.
Man må ikke glemme at det meste av dagens brystkirurgi utføres i regi av det offentlige. Dette er også en type kirurgi som du som pasient kan få utført på en privatklinikk. Noen av disse har også avtale med det offentlige, sier dr. Ørner.
BH – «brystenes beste venn».
Bruk av riktig BH er spesielt viktig for kvinner med store bryst, alle kvinner under graviditet og amming, og hos alle som har fått utført brystkirurgi av en eller annen årsak. Det finnes BH til alle kvinner og alle anledninger. En riktig BH er en BH som gir god støtte, er behagelig å ha på, er funksjonelt tilpasset og som i tillegg du føler deg fin i. Når du står foran speilet i undertøysforretningen skal den riktige BH gi brystene et løft, de skal se litt sexy ut med volum på toppen. Den «riktige» BH for deg, den du føler deg fin i, er for de aller fleste et godt alternativ til en kosmetisk brystoperasjon. Du må selv finne de riktige BH-ene for deg, det er ikke nødvendigvis den dyreste som er den beste.
Hvem opererer sine bryst?
Fremdeles tror mange at kvinner som velger brystkirurgi er av en litt «blond» pasientgruppe. Dette er feil, sier dr. Ørner. Våre pasienter er voksne, selvstendige kvinner som har mange valg og gjør egne prioriteringer. De kommer godt forberedt til konsultasjonen og de vet hva de vil ha. De har ulike behov og utgangspunkt, men nesten alle har realistiske og oppnåelige ønsker og forventninger til hvordan de vil at de «nye» brystene skal se ut. De fleste vil bare bli en litt bedre utgave av seg selv. De ønsker å få tilbake de brystene de en gang hadde, evt. med små justeringer, og dette kan vi hjelpe dem med.
Moderne brystkirurgi utført privat i Norge i dag, med den kompetansen og de hjelpemidlene vi som plastikkirurger har til rådighet, gir stor grad av forutsigbare resultater. Risikoen er liten og «nedetiden» kort, men husk: Bruk lang tid på å finne den riktige kirurg og klinikk for deg. Alt handler om tillit til legen og dennes kompetanse.
Brystkirurgi er en av de aller vanligste kosmetiske plastikkirurgiske operasjoner vi utfører her på PK1, sier dr. Ørner. Tidligere opererte vi imidlertid flere primære (førstegangs) brystforstørringer enn i dag. I dag opererer vi flest kvinner som tidligere i livet har fått utført en eller annen form for brystkirurgi feks. innlagt proteser, fjernet proteser, tidligere brystløft, brystreduksjoner, korrigert asymmetrier eller som har fått rekonstruert sine bryst etter kreftbehandling. Før ønsket pasientene store forandringer, nå ønsker de små, understreker dr. Ørner.
Mommy makeover
En økende pasientgruppe er en kvinne som ser seg ferdig med fødsler og amming og som ikke helt kan slå seg til ro med at graviditeter og amming har en pris. Hun føler seg yngre enn det hun ser i speilet, og dette er hun ikke helt fornøyd med og bruker mye energi og tid på. Hva kan jeg gjøre selv eller er dette noe jeg kan få fikset?
Med «mommy makeover» refererer vi plastikkirurger ofte til små korreksjonsoperasjoner etter gjentatte graviditeter og amminger. Dette gjøres ofte samtidig og operasjonene består i å tilbakestille bryst, mage og hofteregion. Dette kan være brystløft, innleggelse av små proteser med eller uten flytting av eget fett. Fjerning av arr / hud eller fett som vanskelig lar seg slanke bort hos ellers normalvektige kvinner. Dette kan gjøres samlet i en operasjon eller deles opp i flere operasjoner.
Det er viktig at du først blir ferdig med graviditeter / amming og gir deg selv og kroppen din god tid (1 år) til å finne tilbake til slik du var før. Operasjonene som inngår i en «mommy makeover» vil gi små, naturlige forbedringer og du vil ikke se operert ut. Nedetiden er også vanligvis kort.
Til deg som tidligere har fått lagt inn silikonproteser
De fleste produsenter av silikonproteser reklamerer med at silikonprotesene deres har «livsvarig» garanti. Det viser seg i praksis og det er min erfaring, at de fleste kvinner velger av forskjellige grunner å operere sine bryst på nytt etter 10-15 år. Dr. Ørner anbefaler alle som har fått lagt inn silikonproteser for mer enn 10 år siden, å ta kontakt med spesialist i plastikkirurgi til en undersøkelse og samtale om veien videre. Som en del av denne undersøkelsen hører det med en radiologisk undersøkelse av brystene. Dette for å utelukke kreft i brystene, men også for å kartlegge protesestatus. Ultralyd av brystene er en veldig god undersøkelse.
Husk!
For alle som vurderer å få gjennomført en kosmetisk operasjon, er det viktig å huske på at ingen kirurg kan gi garantier i forhold til forventet resultat. Det kan heller aldri gis garantier med tanke på risiko. Vi som plastikkirurger kan kun garantere at vi skal gjøre det beste vi kan for at du skal bli fornøyd. Risiko må alltid stå i forhold til hva du oppnår psykisk eller fysisk. Dette er min jobb som din lege å vurdere, men du må selv bestemme om dette er noe du ønsker å gjennomføre, avslutter dr. Ørner.
Ikke lenger en uoppnåelig drøm.
Det er noe jeg selv gjerne skulle ha fortalt mitt 16-årige jeg. At det hun på et senere tidspunkt i livet ønsket seg mest var å få tilbake den snertne a-cupen hun en gang hadde. Og, heldigvis for den litt mer tilårskomne versjonen av meg selv, er ikke det lenger en uoppnåelig drøm.
Kosmetisk plastikkirurgi: Ønsker, forventninger, fakta og myter
En gang for ikke så altfor lenge siden var plastisk kirurgi forbundet med en viss skepsis, i alle fall blant nordmenn. Mange anså pasienter som valgte å få utført disse operasjonene for å være av den litt «hjernedøde» typen, og inngrepene av lite viktig art. Med mindre det dreide seg om kreftrelaterte brystoperasjoner, brannskader, medfødte misdannelser og andre skader.
Kosmetisk plastikkirurgi er kjent for de fleste, vurdert av mange og har etterhvert blitt mer og mer akseptert.
– Vi har sett en betydelig økning av pasienter som søker vår kompetanse, sier dr. Tom Inge Ørner, spesialist i plastikkirurgi på PK1 i Bergen. Faktum er at særlig kvinnens kropp blir utsatt for harde påkjenninger i løpet av livet, for eksempel ved graviditet / amming. At kvinnekroppen forfalt etter flere svangerskap var tidligere sett på som et uunngåelig faktum og det var sånn det skulle være. Å gjøre noe med dette ble betraktet som skamfullt. At dette kunne gå på psyken løs, var det få som tok hensyn til og hadde særlig forståelse for.
– Våre pasienter er helt alminnelige kvinner i alle aldre (gjennomsnittsalder 43 år), med ulike ønsker og behov.
Dr. Ørner understreker at plastikkirurgi består både av rekonstruktiv kirurgi og kosmetisk plastikkirurgi.
– 75% av våre pasienter får her på PK1 utført operasjoner som også det offentlige tilbyr, enten på et vanlig offentlig sykehus eller på en privatklinikk som har avtale med et helseforetak.
Dette er pasienter som ønsker å få:
- Fjernet overskuddshud etter slanking (postbariatrisk kirurgi)
- «Oppfiksing» etter graviditeter / amming (mommy makeover)
- Operasjoner relatert til aldersforandringer
- Korreksjoner etter tidligere operasjoner utført enten offentlig eller privat
Ofte er grensen mellom kosmetisk kirurgi og operasjoner som gir rett til nødvendig helsehjelp, uklar. Noen ganger handler det om nødvendig helsehjelp, andre ganger kosmetisk og i de fleste tilfeller en kombinasjon. Dette er noe du bør ta opp med fastlegen din! Sammen bør dere finne den beste løsningen for deg. Skal du gjøre dette i det hele tatt, privat eller offentlig, i Norge eller utlandet? – Alt handler om å føle seg fin og våre pasienter ønsker nesten alltid et naturlig resultat. Pasientene gjør dette kun for seg selv. Det er lov å være litt forfengelig, det motsatte er likegyldig, sier dr. Ørner.
Han legger også til at det å bli gammel er et privilegium mens det å se gammel ut er et valg. De siste årene har synet på kosmetisk plastikkirurgi endret seg kraftig. Heldigvis! Dagens moderne kvinner stiller store krav både til seg selv og andre. – Vi ønsker å være et alternativ til de som en dag måtte ønske eller trenge vår kompetanse. Alt starter ved konsultasjonen. Den er nøkkelen til om du skal bli en fornøyd pasient.
10 tips til deg som ønsker å få utført en kosmetisk plastikkirurgisk operasjon:
- Er dette noe jeg virkelig trenger /ønsker? Er det noe jeg kan gjøre selv (trening, slanking)?
- Konferer med fastlegen og allier deg med noen du stoler på.
- Innhent så mye informasjon du kan i forkant av konsultasjonen hos plastikkirurgen. Bruk nettet for alt det er godt for.
- Bruk lang tid på å finne den riktige kirurg og klinikk for deg. Alt handler om tillit til legen som menneske og dennes faglige kompetanse.
- Finn en ærlig, erfaren og profesjonell kirurg.
- Ta med deg en venninne eller familiemedlem på konsultasjonen.
- Gå på konsultasjon på mer enn en klinikk.
- Er du usikker etter konsultasjonen /ene, vent med operasjon.
- Husk at det aldri passer å bli operert, gjennomføring av kirurgi betyr planlegging.
- Dersom du nettopp har født (18 mnd.) eller planlegger flere barn (innen 18 mnd.), vent med kirurgi!
– Det er min jobb som kirurg å vurdere gevinsten du som pasient vil ha av inngrepet mot risikoen du utsettes for, sier dr. Ørner. – Kosmetisk plastikkirurgi handler blant annet om å fjerne en «energityv», så enkelt, men likevel vanskelig. Dr. Ørner understreker at gevinsten av denne type kirurgi ikke handler om lykke, men om å føle seg vel. Han legger også til at det aldri kan gis garanti med tanke på et kirurgisk resultat. – Det vi imidlertid kan garantere, er at vi skal gjøre alt vi kan for at du skal bli fornøyd, og at dine forventninger blir oppfylt.
Tekst: Siri Gerrard | Foto: PK1
Lipødem
Lipødem er en kronisk fettfordelingsforstyrrelse som hovedsakelig rammer kvinner. Tilstanden kjennetegnes av en unormal opphopning av fettvev, spesielt på hofter, lår, legger og overarmer, ofte i kombinasjon med smerter, ømhet og lett blåmerketendens.
Fettansamlingene er symmetriske og påvirkes ikke i like stor grad av kosthold eller fysisk aktivitet som ved vanlig overvekt. Lipødem kan utvikle seg gradvis og forverres over tid, og i noen tilfeller føre til redusert bevegelighet og funksjon. Tilstanden skiller seg fra lymfødem, da det ikke primært skyldes væskeansamling, men snarere en patologisk økning i fettvev.
Lipødem er ikke overvekt
For at man skal kunne kalle det lipødem er det en forutsetning at fettansamlingen ikke samsvarer med fett på resten av kroppen. Det betyr at pasienten må være slank eller i hvert fall slankere overkropp og likevel har fedme på bena.
Lipødem har først de siste årene fått den oppmerksomheten den fortjener. Tidligere har dette vært oppfattet som overvekt, og pasientene har ikke fått noe tilbud annet enn råd om slanking, noe som i liten grad har påvirket fettfordelingen.
Årsaken til lipødem
Årsaken til denne unormale fettfordelingen på kroppen er ikke kjent. Siden det er vanlig at lipødem forekommer i familier, er det trolig at det er arvelige faktorer. Videre er det en tilstand som rammer kvinner etter puberteten, og derfor er det sannsynlig at kvinnelige kjønnshormoner spiller inn.
Symptomer og tegn
Tilstanden debuterer gradvis i ungdomsårene med gradvis økende volum i legger og lår. Selve føttene er ikke involvert. Det er ikke hevelse i legge og lår til å begynne med, og bena blir ikke mindre når de legges opp. Fettet forsvinner heller ikke ved slanking.
De fleste med lipødem plages videre med smerter, ømhet og bloduttredelser i lår og legger, og noen pasienter opplever tyngdefølelse og ubehag. Tilstanden er ofte kosmetisk sjenerende og psykisk belastende.
- Unormal økning av fett på hofter, lår, legger og armer, men ikke på hender eller føtter
- Smerter og ømhet i de påvirkede områdene med ved berøring eller spontant, selv uten trykk
- Lett for å få blåmerker
- Ingen effekt av kosthold og trening
- Følelse av tyngde, stivhet eller stramhet i beina
- Hevelse som ikke forsvinner i hvile
Tre stadier av lipødem
Lipødem deles vanligvis inn i tre stadier basert på hvordan tilstanden utvikler seg og hvordan huden og fettvevet endrer seg over tid.
Stadium 1
- Huden er jevn og myk, men det er en økt mengde fettvev på hofter, lår, legger eller armer
- Fettansamlingene gir en lett økt omkrets, men det er ingen tydelige hudforandringer
- Områdene kan være ømme, og blåmerker oppstår lettere enn normalt
Stadium 2
- Fettvevet blir mer ujevnt og får en struktur som kan minne om små knuter eller groper (appelsinhud)
- Huden kan kjennes mer ujevn og fastere ved berøring
- Ømhet og smerter øker, og det kan være mer merkbar hevelse, spesielt etter lengre perioder med ståing eller sitting
Stadium 3
- Store og harde fettansamlinger utvikler seg, ofte med tydelig asymmetri og deformasjoner i bein eller armer
- Huden blir tykkere og kan henge i folder, særlig rundt knær og ankler
- Bevegelse kan bli begrenset, og smerter kan bli mer uttalte
Lipolymfødem
- Lymfesystemet blir påvirket, noe som fører til væskeansamlinger i tillegg til fettansamlingene
- Ben og armer kan bli hardt rammet, med store hudfolder og betydelig økt volum
- Risikoen for infeksjoner og sirkulasjonsproblemer øker
Lipolymfødem regnes ofte som en kombinasjon av lipødem og lymfødem, og behandling blir mer kompleks. Kompresjon, lymfedrenasje og i noen tilfeller kirurgi kan være nødvendig for å håndtere symptomene.
Diagnostisering
Diagnostisering av lipødem skjer gjennom en klinisk vurdering der legen ser på symptomer som symmetrisk fettansamling, smerter, blåmerketendens og fravær av hevelse i hender og føtter. Pasientens sykehistorie gjennomgås for å vurdere når og hvordan symptomene oppsto, samt eventuell familiær forekomst.
Undersøkelsen skiller lipødem fra tilstander som lymfødem, fedme og venøs insuffisiens. Diagnosen stilles hovedsakelig basert på kliniske funn, men i noen tilfeller brukes ultralyd eller MR for å undersøke fettvevet nærmere.
Når bør man oppsøke lege?
Hvis du opplever økende fettansamling i ben eller armer som ikke reduseres med kosthold og trening, samt smerter og lett blåmerketendens, kan det være lurt å få en vurdering hos en spesialist i lipødem, endokrinologi eller lymfologi. Tidlig diagnose kan bidra til bedre symptomhåndtering og behandlingstilpasning.
Behandling av lipødem
Det finnes dessverre ingen behandling som kan fjerne årsakene og helbrede tilstanden. Behandling av lipødem fokuserer i stedet på å redusere symptomer og forhindre videre utvikling, siden tilstanden ikke kan kureres fullstendig. Hos pasienter der tilstanden dessuten kompliseres av lymfeødem kan en fysioterapeut utføre lymfedrenasje for viss effekt. Noen pasienter kan også ha nytte og lindring av støttebandasjer, selv om dette er krevende å bruke. Fysisk aktivitet som skånsom styrketrening og vanntrening kan forbedre mobilitet og redusere smerter.
Fettsuging
I mer avanserte tilfeller kan fettsuging være et alternativ for å fjerne sykt fettvev og forbedre funksjon og livskvalitet. Nye fettsugingsteknikker med mer skånsomme metoder, har vist seg å kunne gi positive resultater og behandlingen tilpasses individuelt basert på symptomer og sykdomsstadium.
En fettsuging av lårene kan gi mindre smerter, hevelse, ømhet og bloduttredelser, men det kan også bli ujevnheter. Hvis det er ledsagende hevelse, må pasienten gjerne bruke kompresjonsstrømper livslangt etter fettsugingen.
Overflødig hud
Etter fettsuging ved lipødem kan noen oppleve et betydelig hudoverskudd, spesielt i områder med stor fettreduksjon. Huden har ulik evne til å trekke seg sammen, og hos enkelte kan løs hud føre til ubehag eller begrenset bevegelighet. I slike tilfeller kan kirurgisk fjerning av overflødig hud være et alternativ for å stramme opp huden og gi et jevnere resultat.
Denne typen inngrep tilpasses individuelt og kan utføres på områder som lår, armer eller mage, avhengig av hvor hudoverskuddet er mest fremtredende.
Ønsker du booke en uforpliktende konsultasjon hos oss på PK1 Bergen? Kontakt oss eller bestill en konsultasjon via knappen nedenfor.
Hva er Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi?
Du vet det kanskje ikke, men vår egen dr. Busch har lenge vært aktiv i legeforeningen og sitter nå i styret i Norsk Foreningen for Estetisk Plastikkirurgi. Men, hva er dette og hva jobbes det med i NFEP? Vi gir deg en kort og enkel forklaring!
Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi (NFEP) er en fagforening for privatpraktiserende plastikkirurger som arbeider med estetisk kirurgi i Norge. Foreningen arbeider for høy faglig og etisk standard innen kosmetisk kirurg, og forsøker å ivareta fagets interesse og bidra til saklig informasjon om faget til presse og myndigheter.
Styret arbeider med regulatoriske spørsmål inn mot helsetilsyn, politikere og skattemyndigheter. Av aktuelle saker er det forhold rundt coronaepidemien og innføring av moms på kosmetisk kirurgi som har opptatt foreningen siste år. NFEP er en underavdeling av Plastikkirurgisk forening som igjen er en underavdeling av Legeforeningen. NFEP bidrar også til faglig formidling blant medlemmene og avholder et internasjonalt og populært kurs i Oslo for estetiske kirurger hvert annet år. Styret består av 3 kirurger, der blant annet vår egen Christian Busch har vært aktiv i styret til denne foreningen i 10 år i ulike roller, og han er nå sekretær i styret.
En enkel og kort forklaring, men likevel en viktig del av det vi arbeider med på vår klinikk!
Brystoperasjoner er mer enn bare silikon – Skal jeg gjøre dette privat eller offentlig?
Fortsatt er det mange som forbinder brystoperasjoner med en ung pasientgruppe bestående av «enkle blondiner» med et noe forskrudd selvbilde, lange vipper og mye silikon. Dette er en myte.
– Våre brystpasienter er helt alminnelige kvinner i alle aldre, med ulike behov og med ulike ønsker, forteller dr. Tom Inge Ørner ved Plastikkirurg1 på Sandsli i Bergen. Faktum er at moderne brystkirurgi er langt mer enn bare brystforstørrende inngrep med eget fett eller silikon. Plastikkirurgi består ikke bare av kosmetisk kirurgi, men også rekonstruktiv kirurgi. Det meste av dagens brystkirurgi utføres i regi av det offentlige. Det vil si i praksis at disse pasientene er henvist fra fastlegen til et offentlig sykehus eller en privatklinikk som har avtale med et helseforetak. Dette er operasjoner som ofte gir rett til nødvendig helsehjelp, dvs utføres «gratis» og gir rett til sykemelding. Ofte er indikasjonen mellom kosmetisk kirurgi og operasjoner som gir rett til nødvendig helsehjelp, uklare. Denne type kirurgi er heller ikke alltid øverst på prioriteringslisten i det offentlige. Mange av våre pasienter forteller også at ventetiden både for vurdering og operasjon er lang. Noen ganger handler det om nødvendig helsehjelp, andre ganger kosmetisk og i de fleste tilfeller en kombinasjon. – Vurderer du en brystoperasjon, uansett årsak, anbefaler jeg at du først tar en prat med fastlegen din. Fastlegen vil kunne fortelle deg om du har rett til å få dekket inngrepet av det offentlige. Dersom du ønsker en rask, grundig, objektiv, ærlig og uforpliktende vurdering, er du alltid velkommen til PK1, sier dr. Ørner.