Trening etter brystreduksjon
Du bør regne med å vente minst 6 uker før du gradvis kan gjenoppta mer variert trening etter brystreduksjon, og rundt 2-3 måneder før intens trening er mulig. I den første tiden er det viktig å ta det rolig og la kroppen få ro til å gro. Her får du en oversikt uke for uke, samt hvilke risikoer du bør være oppmerksom på.
Ta det rolig i begynnelsen
Etter en brystreduksjon er det naturlig å ønske å komme raskt tilbake til fysisk aktivitet, men kroppen trenger tid for å hele på en trygg måte. Hvordan og når du kan begynne med trening etter brystreduksjon, varierer fra person til person, og det avhenger både av inngrepets omfang og kroppens egen restitusjonsevne.
De første dagene etter operasjonen bør du la kroppen få hvile. Hevelse, ømhet og redusert bevegelighet i overkroppen er helt normalt. Fysisk aktivitet bør begrenses til rolige spaserturer, som både kan bidra til bedre sirkulasjon og redusere risikoen for blodpropp. Unngå tunge løft, brå bevegelser og belastning på overkroppen. Det handler om å gi arrvevet tid til å danne seg og muskulaturen rundt brystområdet ro til å tilpasse seg endringene.
Trening etter brystreduksjon - uke for uke
Uke 1–2
Aktiviteten bør begrenses til korte og rolige gåturer. Armbevegelser bør være minimale, og du bør unngå å løfte gjenstander som veier mer enn et par kilo.
Uke 3–4
Lett aktivitet kan gradvis introduseres. Du kan øke lengden på gåturene og begynne å bruke armene forsiktig i dagligdagse bevegelser, men fortsatt unngå styrketrening eller øvelser som involverer overkroppen direkte.
Uke 5–6
For de fleste er kroppen da klar for mer variert aktivitet. Kondisjonstrening som sykling på ergometersykkel eller lett jogging kan introduseres, så lenge du ikke opplever smerter eller ubehag. Overkroppsbelastning bør fortsatt være begrenset.
Uke 7–8
Gradvis kan du begynne med lett styrketrening, inkludert øvelser for armer og skuldre, men start med lave vekter. Følg alltid kirurgens råd og vær oppmerksom på kroppens signaler.
Etter 8 uker
Mange kan da vende tilbake til sin vanlige treningsrutine, inkludert tyngre styrketrening og høyintensiv kondisjonsaktivitet. Likevel kan det være nødvendig å justere treningsprogrammet en stund for å unngå overbelastning.
Risikoer med for tidlig trening
Å starte med krevende trening for tidlig etter en brystreduksjon kan øke risikoen for komplikasjoner. Arrvev kan bli strukket, noe som kan føre til mindre pene arr eller forsinket sårtilheling. Hevelse og væskeansamling kan også forverres, og i enkelte tilfeller kan stingene påvirkes negativt. For hard belastning på brystområdet kan dessuten gi blødninger eller økt smerte.
Særlige risikoer ved tidlig trening etter brystreduksjon
Noen komplikasjoner er mer spesifikke for tidlig trening etter brystreduksjon:
- Såråpning
Trening som belaster brystområdet for mye kan gjøre at sårene ikke holder seg lukket. - Forskjøvet arrdannelse
Overdreven strekk i huden kan påvirke arrplassering og utseende. - Infeksjon
Dersom sårkantene ikke får ro til å gro, øker risikoen for bakterieinntrenging. - Nedsatt symmetri
Ujevn belastning i tidlig fase kan påvirke sluttresultatet.
Når er kroppen klar for intens aktivitet?
Tiden det tar før du kan gjenoppta intens trening etter brystreduksjon, avhenger av både inngrepets omfang og hvordan du selv restituerer. For mange ligger grensen rundt to til tre måneder etter operasjonen, men enkelte kan trenge lengre tid. Det viktigste er å lytte til kroppen, følge kirurgens anbefalinger og gradvis øke treningsnivået.
Hvis du opplever smerter, økt hevelse eller ubehag, er det et signal om å trappe ned og gi kroppen mer hvile.
Trening etter bukplastikk
Du bør regne med å bruke minst 6–8 uker før du kan trene mer aktivt etter bukplastikk. I starten er det kun korte gåturer som er trygge, mens styrketrening og aktiviteter som belaster magemusklene må vente til kroppen er klar. Først etter omtrent 12 uker kan de fleste begynne med mer intensiv trening, og full belastning er ofte mulig etter 3–6 måneder. Hele prosessen bør tilpasses din egen tilheling og rådene fra kirurgen.
Begynn forsiktig
Etter en bukplastikk trenger kroppen tid til å lege seg, og hvordan du gjenopptar trening spiller en stor rolle for resultatet. Operasjonen innebærer både hud og muskulatur, og for tidlig eller feil type belastning kan forlenge tilhelingen. Derfor er det lurt å se på trening som en gradvis prosess hvor du lytter til kroppen og følger anbefalinger fra kirurg eller fysioterapeut.
Det handler mer om restitusjon enn trening de første ukene etter bukplastikk. De fleste får beskjed om å unngå tunge løft, raske bevegelser og aktiviteter som øker buktrykket. I denne fasen er korte gåturer et trygt alternativ. Å bevege seg forsiktig bidrar til bedre blodsirkulasjon, reduserer risikoen for blodpropp og hjelper fordøyelsen i gang igjen. Samtidig bør du unngå å presse deg selv, og heller øke aktiviteten gradvis i takt med at kroppen gir signaler om at den tåler mer.
Trening du kan gjøre etter bukplastikk
Etter de første ukene kan du ofte begynne med enkle øvelser som ikke belaster magemuskulaturen direkte.
Uke 2–4
- Lette gåturer, både ute og på tredemølle
- Enkle bevegelser med armer og ben i liggende stilling, for eksempel rolig bevegelighetstrening uten vekter
- Ingen mageøvelser eller tunge løft
Uke 4–6
- Økt gangtempo og litt lengre turer
- Stasjonær sykkel uten motstand kan introduseres
- Lette styrkeøvelser for overkropp og bein med svært lav belastning (f.eks. strikk eller 1–2 kilos manualer), men unngå øvelser som krever aktivering av kjernemuskulaturen
Uke 6–8
- Gradvis introduksjon av styrkeøvelser for hele kroppen, men fremdeles ingen direkte mageøvelser
- Svømming kan ofte starte dersom sårene er fullstendig grodd og kirurgen godkjenner det
- Lett yoga og pilates kan vurderes, men kun øvelser uten strekk i magen
Etter 8 uker
- Gradvis økning av intensitet på styrke og kondisjon
- Først nå kan lette mageøvelser introduseres, men i kontrollerte former (f.eks. aktivering av dyp kjernemuskulatur fremfor sit-ups)
Tyngre aktiviteter som løping, tunge løft og høyintensitetsøkter bør fortsatt vente til minst 12 uker, og helst etter avtale med kirurg
Risikoer med å trene for tidlig
Å starte med for hard fysisk aktivitet for tidlig kan føre til komplikasjoner som åpning av sår, væskeansamlinger (serom) eller blødninger. Musklene og vevet som har vært utsatt for kirurgi trenger tid til å feste seg, og overbelastning kan forstyrre denne prosessen. Dessuten kan arrvevet bli tykkere eller mer synlig dersom det utsettes for mye strekk eller press.
Særlige risikoer med for tidlig trening etter bukplastikk
Bukplastikk skiller seg fra mange andre operasjoner fordi magemusklene ofte sys sammen. For tidlig trening etter operasjon i buken kan:
- Skape svekkelse i bukveggen, som kan gi permanent buling eller ujevn magekontur
- Øke risikoen for brokk, dersom bukveggen ikke får tid til å gro
- Redusere den kosmetiske effekten av operasjonen, fordi resultatet kan bli skjevt eller mindre stramt
Når er kroppen klar for intensiv trening?
Tidspunktet for når du kan gjenoppta intensiv trening etter operasjon i buken varierer fra person til person, men ofte anbefales det å vente minst 6-8 uker før mer krevende aktiviteter. Først etter tre til seks måneder tåler kroppen vanligvis tyngre styrketrening og løping uten at det utgjør en risiko for tilhelingen. Det avgjørende er å følge oppsatte kontroller og rådene fra kirurgen. En gradvis opptrapping, kombinert med oppmerksomhet på hvordan kroppen reagerer, gjør at du trygt kan vende tilbake til en aktiv livsstil.
Når kan jeg forvente å se det endelige resultatet etter operasjon?
Mange lurer på hvor lang tid det tar før man ser det ferdige resultatet etter en operasjon. Det korte svaret er: Det varierer. Her forklarer vi hva du kan forvente – og hvorfor tålmodighet er en viktig del av prosessen.
Etter en operasjon starter kroppen en naturlig reparasjonsprosess. Hevelse, blåmerker og lett ujevnhet er normalt, og dette vil gradvis avta over tid. Hos noen går det raskt, mens andre trenger lengre tid for å komme til det endelige resultatet. Hvor raskt du ser resultatene, avhenger også av hvilken type inngrep du har gjort. Mindre inngrep kan vise resultater i løpet av få uker, mens større operasjoner – som for eksempel ansiktsløft, bukplastikk eller brystkirurgi – kan ta flere måneder, noen ganger opptil et år, før sluttresultatet er fullt utviklet.
Det er samtidig viktig å forstå at hver kropp er unik. Faktorer som hudkvalitet, alder, livsstil og kroppens evne til å lege påvirker hvor raskt du ser resultatet. Derfor gjør vi alltid en individuell vurdering og gir deg tilpasset informasjon om hva du kan forvente. Selv om det kan være fristende å vurdere resultatet tidlig, er det viktig å gi kroppen den tiden den trenger. Vi følger deg tett opp etter operasjonen og veileder deg gjennom hele helingsprosessen.
Har du spørsmål eller bekymringer underveis? Ikke nøl med å ta kontakt. Vi tilbyr også kontrolltimer for å sikre at alt utvikler seg som det skal. Vi vet at ventetiden kan være utfordrende, men vi lover at du er i trygge hender hos oss. Sammen jobber vi for at du skal få et resultat du kan være stolt av!
Løsningen på lang venteliste for operasjon
Mange opplever lang ventetid og usikkerhet når de står i venteliste for operasjon på et offentlig sykehus. Behandlingstilbudet må ofte vike for akutte tilfeller, noe som kan gjøre prosessen både frustrerende og uforutsigbar. Ventetiden kan føles lang, spesielt når man har smerter eller en tilstand som påvirker livskvaliteten.
Unngå lang venteliste for operasjon
Hos PK1 Bergen får du en reell mulighet til å unngå lang venteliste for operasjon. Vi har erfarne spesialister, og behandlingstilbudet vårt er tilpasset deg som ønsker et enklere og mer forutsigbart forløp. Hele prosessen – fra første konsultasjon til oppfølging etter inngrepet – gjennomføres uten unødvendig venting eller omveier og med målet at du skal føle deg trygg gjennom hele prosessen.
Når du velger PK1 Bergen møter du et team som er tydelige på fag og tilgjengelige for spørsmål. Vi tar oss tid til å forklare hva du kan forvente, hvilke valg du har, og hva som faktisk er relevant for deg. Du skal ikke sitte igjen med noen spørsmål.
Dersom du ønsker mer informasjon om hvordan vi kan hjelpe deg, ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Vi er her for å gi deg den behandlingen du trenger – når du trenger den.
Bestill konsultasjon
Hvordan ventetiden fastsettes
Når du henvises til spesialisthelsetjenesten, vurderes henvisningen av en lege ved sykehuset. Denne vurderingen skal skje innen 10 virkedager. Hvis du får rett til nødvendig helsehjelp, skal du også få en frist for når helsehjelpen senest skal starte.
Fristen settes individuelt og skal være medisinsk forsvarlig. Det betyr at vurderingen ikke bare tar hensyn til kapasitet, men også til hvor raskt det må handles ut fra helsetilstanden din.
Hovedfaktorer som påvirker tiden på venteliste for operasjon
- Prioritering av hastegrad
Akutte tilstander som brudd, akutt blindtarmbetennelse eller kreftbehandling går foran planlagte inngrep. - Type operasjon
Inngrep som anses som ikke-livstruende – for eksempel brokk, ortopediske operasjoner eller enkelte plastisk-kirurgiske inngrep – får ofte lengre ventetid. - Kapasitet og bemanning
Sykehusene har ulik tilgang på operasjonssaler, anestesipersonell og kirurger. Ferier, pandemier og sykefravær påvirker også kapasiteten.
Rett til helsehjelp – dette har du krav på
Har du fått vedtak om at du har rett til helsehjelp, har du også rett på behandling innen den fristen som er satt. Blir ikke fristen overholdt, har du rett til å få behandling hos en annen offentlig eller privat aktør – på det offentliges regning.
Du har også krav på:
- Å vite hvilken dato fristen går ut
- Å bli varslet hvis det skjer endringer i planlagt behandlingsforløp
- Å få dekket utgifter ved reise til annet behandlingssted, dersom det offentlige finner nytt tilbud til deg
Venteliste for plastisk operasjon
De fleste inngrep innen plastisk kirurgi regnes som kosmetiske og omfattes derfor ikke av det offentlige helsetilbudet. Det finnes unntak hvor plastisk kirurgi kan bli dekket av det offentlige. Hvis inngrepet er medisinsk begrunnet, kan det dekkes av det offentlige – for eksempel ved:
- Dekket brystreduksjon som følge av rygg- og nakkeplager
- Dekket bukplastikk for fjerning av overflødig hud etter stort vekttap
- Rekonstruksjon etter kreft eller skade
- Utstående ører hos barn
Ventelisten for plastisk operasjon kan i noen tilfeller være 1-2 år lang, særlig for operasjoner som vurderes som lavere prioritet selv om de har medisinsk grunnlag. Hos oss på PK1 har vi ingen venteliste for operasjoner.
Pasienthistorie: Et nytt kapittel
Les vår bloggserie som følger Majas personlige pasientreise. Gjennom denne serien vil vi dele hennes opplevelser og erfaringer rundt det å gjennomgå en operasjon, og hva som har skjedd årene etter. Vi håper at Majas historie kan være en kilde til innsikt for andre i lignende situasjoner. Følg med for å få et innblikk i Majas reise, med hennes egne ord:
Tiden går, og livssituasjoner forandrer seg. Det har nå gått noen år siden jeg skrev om valget mitt om å legge inn brystimplantater. I mellomtiden har livet mitt utviklet seg på mange måter. Jeg har vært så heldig å få to barn, og jeg har fullammet begge. Å amme var en helt spesiell opplevelse, og jeg er glad for at kroppen min klarte å gi barna mine det de trengte, selv med implantatene på plass.
Etter graviditetene og årene med amming, merket jeg imidlertid at kroppen min igjen var i forandring. Som mange kvinner opplever etter å ha fått barn, ble brystene mine annerledes både i form og følelse. I tillegg har alderen naturlig nok begynt å gjøre sitt. Jeg er ikke den samme personen som jeg var da jeg tok valget om implantater, verken mentalt eller fysisk. Det fikk meg til å tenke på hva som egentlig føltes riktig for meg nå.
Etter mye overveielse og flere samtaler med Dr. Ørner, bestemte jeg meg for å fjerne implantatene. Det føltes som det naturlige neste steget. Denne gangen var operasjonen mye mindre omfattende – alt ble gjort under lokalbedøvelse, noe som faktisk føltes overraskende greit. Jeg var selvfølgelig litt nervøs på forhånd, men jeg må si at hele prosessen var langt mindre belastende enn jeg hadde forestilt meg. Vondt var det heller ikke. Nå setter jeg pris på den naturlige formen som er resultatet av både livets forandringer og alder.
Til de som vurderer å fjerne implantatene sine, vil jeg si at det er en veldig personlig beslutning. Kroppen forandrer seg gjennom livet, og det å lytte til den er viktig. Jeg hadde aldri trodd at jeg ville ende opp med å fjerne dem, men nå som jeg har gjort det, er jeg veldig fornøyd med avgjørelsen.
Hvis du står i en lignende situasjon, vit at det finnes alternativer som er mindre invasive enn det man kanskje tror. Det er også viktig å ha en kirurg du stoler på – Dr. Ørner har vært en konstant kilde til støtte og trygghet gjennom begge prosessene mine, både da jeg fikk implantatene og da jeg valgte å fjerne dem.
Alt i alt, så handler dette om å føle seg vel i sin egen kropp, uansett hvor man befinner seg på sin egen reise. For meg var det riktig å ta implantatene, og det har også vært riktig å ta dem ut. Nå ser jeg fremover med en følelse av tilfredshet og takknemlighet for alt kroppen min har vært gjennom.
Pasienthistorie: Noen år etter
Les vår nye bloggserie som følger Majas personlige pasientreise. Gjennom denne serien vil vi dele hennes opplevelser og erfaringer rundt det å gjennomgå en operasjon, og hva som har skjedd årene etter. Vi håper at Majas historie kan være en kilde til innsikt for andre i lignende situasjoner. Følg med for å få et innblikk i Majas reise, med hennes egne ord:
Tiden har virkelig flydd forbi siden jeg tok valget om å legge inn implantater i brystene. Nå, noen år etter, kan jeg med hånden på hjertet si at det var en av de beste beslutningene jeg har tatt Jeg har etablert en solid rutine både på jobb og i treningen. På jobb har jeg fått flere ansvarsområder, og jeg trives utrolig godt med utfordringene og mulighetene som har kommet min vei. Det å kunne prestere på jobb uten å bekymre seg for hvordan man ser ut og føler seg har vært en stor lettelse.
Treningen er enda en en naturlig del av min hverdag. Jeg har utvidet treningsregimet mitt til å inkludere nye aktiviteter som klatring og dansing. Det er mange av de jeg kjenner som spør om erfaringene mine med brystimplantatene, spesielt når det gjelder trening og fysisk aktivitet. Jeg har ingenting i mot å dele mine erfaringer og forhåpentligvis hjelpe andre som vurderer en lignende operasjon.
Noe av det som har overrasket meg mest har vært å se hvordan kroppen min har tilpasset seg implantatene mine, og jeg hadde aldri trodd at brystene mine skulle føles som en naturlig del av meg - jeg tenker sjelden på dem som noe annet enn mine egne.
Jeg har også hatt flere oppfølgingsbesøk hos dr. Ørner, som har vært fantastisk gjennom hele prosessen. Hans profesjonalitet har betydd mye for meg, og hver gang jeg går til en kontroll, blir jeg minnet på hvor heldig jeg er som har hatt et så positivt forløp uten noen komplikasjoner.
Til de som vurderer å legge inn implantater, vil jeg si: Gjør grundig research, snakk med kvalifiserte kirurger, og lytt til kroppen din. Dette var den rette avgjørelsen for meg, og det kan være det for deg også. Å føle seg komfortabel og selvsikker i sin egen kropp er uvurderlig, og det er en investering i deg selv som kan ha flere positive ringvirkninger.
Pasienthistorie: Hvordan føles det nå?
Les vår nye bloggserie som følger Majas personlige pasientreise. Gjennom denne serien vil vi dele hennes opplevelser og erfaringer rundt det å gjennomgå en operasjon, og hva som har skjedd årene etter. Vi håper at Majas historie kan være en kilde til innsikt for andre i lignende situasjoner. Følg med for å få et innblikk i Majas reise, med hennes egne ord:
Tiden har gått så fort. Jeg er tilbake i jobb og trening, og det har jeg vært lenge. Ingen komplikasjoner, ingen stygge arr, ingen hevelser. Alt har, med andre ord, gått knirkefritt. Og det beste av alt: resultatet. Jeg var jo litt redd for at implantatene skulle gjøre at brystene mine ble unaturlige, men de ser virkelig ut som mine egne. Og det er jeg kjempeglad for. Resultatet har blitt akkurat som ønsket!
Siden sist har jeg fått noen spørsmål om hvordan det er med trening etter et slikt inngrep. Om jeg kan gjøre det jeg vil, om jeg må ta noen forhåndsregler, og om jeg føler at brystene er i veien. Jeg kan forstå at folk, særlig de som trener mye, tenker på slikt. Jeg tenkte mye på dette selv. I starten må man være forsiktig, man har tross alt vært gjennom en operasjon og det tar tid å leges. Nå som det har gått noen måneder kan jeg likevel gjøre hva enn jeg vil på trening. Jeg trener tungt, løper raskt, og kan ta både benkpress og armhevinger. Alt er som før. Brystene er ikke i veien, for de er jo blitt en del av kroppen min. Det er ingenting som føles unaturlig, og jeg har aldri tenkt tanken på å «passe på de», ikke nå i ettertid vertfall. Hvordan man vil fungere etter et inngrep er så klart individuelt, men en brystoperasjon er ikke noe som hindrer deg i å bruke kroppen. Tvert i mot.
Jeg er veldig glad for at jeg valgte å legge inn implantater i brystene, og jeg hadde gjort det igjen. Det er nok ikke noe for alle, men for meg var det et rett valg. Om du tenker på det selv, og har vurdert det over en periode, vil jeg absolutt anbefale deg å ta kontakt med dr. Ørner eller dr. Busch. En konsultasjonstime koster deg jo egentlig ingenting. Det er ikke bare-bare å legge seg under kniven, og derfor er det viktig at man tilegner seg både korrekt og god informasjon om prosessen. Det fikk jeg så fort jeg tok kontakt med PK1.
Pasienthistorie: Vondt? På ingen måte.
Les vår nye bloggserie som følger Majas personlige pasientreise. Gjennom denne serien vil vi dele hennes opplevelser og erfaringer rundt det å gjennomgå en operasjon, og hva som har skjedd årene etter. Vi håper at Majas historie kan være en kilde til innsikt for andre i lignende situasjoner. Følg med for å få et innblikk i Majas reise, med hennes egne ord:
Hva har skjedd siden sist? Jo, operasjonen er gjennomført, og det har nå gått to uker siden jeg la inn implantater i brystene mine. For noen dager siden var jeg på enda en etterkontroll, og i følge Dr. Ørner ser alt bra ut, og det synes jeg også selv. Vondt? På ingen måte. Jeg har jo faktisk ikke hatt noe vondt i det hele tatt. Litt øm og stiv i overkroppen, og litt svie i arrene. Det sier jeg meg fornøyd med. Dagene har dog gått sakte. Jeg er vandt med et høyt tempo på jobb, også på trening. Det er jo så og si trening og helse jeg lever og ånder for, men dette blir selvsagt nå satt i andre rekke. Likevel har jeg gått tur ute eller tråkket forsiktig på tredemølla hver dag etter operasjonen. «Tilse at pulsen ikke går for høyt, nå», som Dr. Ørner har gitt streng beskjed om. Så lenge jeg får gjøre noe er jeg fornøyd. I morgen har jeg planlagt å gjennomføre en liten styrkeøkt. Kun beintrening, så klart, da overkroppen ikke skal belastes på en stund enda. Tilrettelegging, det er det det handler om.
Om en liten uke skal jeg tilbake på klinikken. De vil ha kontroll på alt er som det skal være; ingen hevelser, ingen væsking fra arrene, og så videre. Hvordan alt utvikler seg, rett og slett. Selv har jeg kun registrert at formen på brystene mine endrer seg litt fra dag til dag, og det på en positiv måte. De blir bare mer og mer mine, og mer og mer naturlige. Akkurat slik jeg ønsket. Arrene ser jeg heller ikke, med mindre jeg løfter brystene høyt opp. Igjen, akkurat slik jeg ønsket. Hvordan de utvikler seg fremover nå blir spennende å se, men alt lover godt. Det er en ekstra betryggelse at Dr. Ørner og sykepleierne ønsker hyppige kontroller, og at de sjekker grundig når jeg kommer innom. Det jeg selv må gjøre i tiden fremover er å smøre meg med enda litt tålmodighet, og trå forsiktig til både på jobb og trening. Det skal jeg klare.
Pasienthistorie: Den lange ventetiden
Les vår nye bloggserie som følger Majas personlige pasientreise. Gjennom denne serien vil vi dele hennes opplevelser og erfaringer rundt det å gjennomgå en operasjon, og hva som har skjedd årene etter. Vi håper at Majas historie kan være en kilde til innsikt for andre i lignende situasjoner. Følg med for å få et innblikk i Majas reise, med hennes egne ord:
Som tenåring fikk jeg beskjed om å vente. Jeg fikk beskjed om at det snart kom til å skje noe. At det mest trolig var rett rundt hjørnet. Jeg ventet, men lite skjedde. På videregående var jeg den som hadde sportstoppen på før de andre jentene hadde rukket å entre garderoben før gym. Jeg var den som unngikk trange klesplagg, og jeg var den som måtte kjøpe brystholder og bikini på barneavdelingen. Heldigvis var jeg også den tålmodige, og gjorde som jeg ble fortalt. Jeg ventet. Seks år gikk, ferdig på videregående, og jeg ventet enda. Lite hadde skjedd i løpet av disse årene, og flere bikinitopper fra barneavdelingen på HM låg pent og pyntet i undertøysskuffen min. Jeg var (og er enda) klar over at ingen brydde seg om hvordan jeg så ut, eller hvordan brystene mine så ut, men jeg brydde meg. Veldig.
Det er kjedelig å stå foran speilet og se på seg selv med misnøye. Som personlig trener vet jeg at man kan endre på mye ved hjelp av trening og kosthold. Man kan trene seg til en «finere» figur, en større rumpe, og en stram kropp. Men å skulle trene brystene til å bli større er helt umulig, i alle fall for oss jenter. Det er jo som oftest det motsatte som skjer. Etter flere samtaler med en nær venninne har jeg nå fått anbefalt Dr. Tom Inge Ørner. Sammen med Dr. Christian Busch driver han Plastikkirurg1 i Bergen, og er en av landets fremste kirurger. Etter flere lange samtaler med meg selv fant jeg, i forrige uke, telefonnummeret til klinikken, og kontaktet de for en konsultasjon. Allerede i går satt jeg på kontoret til Ørner. En profesjonell og hyggelig mann, som gav meg både gode svar og gode råd. Etter besøket har det ikke vært et vanskelig valg for meg, og jeg har bestemt meg for å forstørre brystene mine. Operasjonsdatoen er satt, og jeg gjør ikke annet enn å glede meg. Bli gjerne med videre på prosessen min, om du er like spent som jeg selv er.
Maja, 25 år, helsefagarbeider og PT
Hva må jeg tenke på før og etter en injeksjonsbehandling?
Mange av våre injeksjonspasienter er særlig opptatt av hva de må tenke på før og etter en injeksjonsbehandling. Dette er ikke så rart, ettersom det er et par hensyn som må tas både i forkant og etterkant etter behandling med fillere eller toksininjeksjoner.
Det får større konsekvenser dersom det blir problemer etter en fillerinjeksjon enn ved en toksininjeksjon. Likevel, er det alltid viktig at huden over det området som skal behandles, ikke bør være irritert eller ha infeksjoner. Stikk i et slikt område vil kunne føre med seg bakterier, slik at det da kan bli en dypere infeksjon. Dersom bakterier kommer inn sammen med en filler, vil det bli infeksjon rundt et fremmedlegeme, og slike infeksjoner er vanskelig å få bukt med. Videre bør pasienter som bruker blodfortynnende være uten blodfortynning slik at det ikke er noen blødningstendens før injeksjonsbehandlingen. Hvis det er pågående blodfortynningsbehandling, vil stikkene kunne gi store blodutredelser. Ikke alle som bruker bodfortynning, kan holde opp med medisiner, og dette må skje i samråd med lege.
Etter en injeksjonsbehandling skal man ikke bruke sminke de første 4 timer etter behandlinger. Dette for å hindre at bakterier kommer inn og setter seg rundt filleren før hullet i huden er forseglet. Videre bør man unngå å massere stikkene første dag slik at det som er satt ikke skal flytte på seg mens det er mobilt. Det er også ønskelig å kjøle ned injeksjonsstedet første kveld for å hindre at det blir noen blodansamling.
Ønsker du booke time til en injeksjonsbehandling? Det gjør du enkelte her!