Det har nå gått to uker etter operasjonen min, og for noen dager siden var jeg på enda en etterkontroll. I følge Dr. Ørner ser alt bra ut, og det synes jeg også selv. Vondt? På ingen måte. Jeg har jo faktisk ikke hatt noe vondt i det hele tatt. Litt øm og stiv i overkroppen, og litt svie i arrene. Det sier jeg meg fornøyd med. Dagene har dog gått sakte. Jeg er vandt med et høyt tempo på jobb, også på trening. Det er jo så og si trening og helse jeg lever og ånder for, men dette blir selvsagt nå satt i andre rekke. Likevel har jeg gått tur ute eller tråkket forsiktig på tredemølla hver dag etter operasjonen. «Tilse at pulsen ikke går for høyt, nå», som Dr. Ørner har gitt streng beskjed om. Så lenge jeg får gjøre noe er jeg fornøyd. I morgen har jeg planlagt å gjennomføre en liten styrkeøkt. Kun beintrening, så klart, da overkroppen ikke skal belastes på en stund enda. Tilrettelegging, det er det det handler om.
Om en liten uke skal jeg tilbake på klinikken. De vil ha kontroll på alt er som det skal være; ingen hevelser, ingen væsking fra arrene, og så videre. Hvordan alt utvikler seg, rett og slett. Selv har jeg kun registrert at formen på brystene mine endrer seg litt fra dag til dag, og det på en positiv måte. De blir bare mer og mer mine, og mer og mer naturlige. Akkurat slik jeg ønsket. Arrene ser jeg heller ikke, med mindre jeg løfter brystene høyt opp. Igjen, akkurat slik jeg ønsket. Hvordan de utvikler seg fremover nå blir spennende å se, men alt lover godt. Det er en ekstra betryggelse at Dr. Ørner og sykepleierne ønsker hyppige kontroller, og at de sjekker grundig når jeg kommer innom. Det jeg selv må gjøre i tiden fremover er å smøre meg med enda litt tålmodighet, og trå forsiktig til både på jobb og trening. Det skal jeg klare.