Rumpeforstørring kalles også ofte for «Brasiliansk rumpeforstørring» eller «Brazilian Butt Lift», og har som formål å forstørre og forbedre formen på rumpen ved hjelp av eget fett. Hos oss på PK1 er dette et inngrep som ofte gjennomføres, og dr. Christian Busch tar i dette innlegget for seg det mange lurer på i forkant av denne operasjonen.

Økende interesse for rumpeforstørring

De siste 10 årene har det vært en økende interesse for rumpe og rumpeforstørring, mye på grunn av skuespillere og influencere som har frontet dette. Det begynte i USA og Sør-Amerika, og etter hvert har det også kommet til Europa. Ønskene er likevel litt annerledes i Europa. Det er få som ønsker store rumper. Det er mer vanlig med et ønske om rundere og yppigere form. Kvinner som har vært gravide eller gått ned i vekt vil gjerne opprette den formen eller volumet de hadde tidligere. Mange er også opptatt av en inndragning øverst på låret på siden og vil fylle ut denne slik at konturen blir jevn og buet.

Fettransplantasjon i Norge

Rumpeforstørring kan gjøres med fett eller implantater eller en kombinasjon av dette. Grunnet problemer med at implantatene flytter seg i ettertid, er dette lite brukt i Norge. Derfor er det rumpeforstørring med fettransplantasjon det eneste reelle alternativet her i landet.

Pasientforløpet hos PK1?

Før et slikt inngrep gjør vi en nøye vurdering av hudkvaliteten, hvor mye fett som skal flyttes og hvor det skal settes. Vi ser selvfølgelig også på hvor fettet skal høstes fra, og en forutsetning er at det er nok fett tilgjengelig for høsting uten at det blir problemer der fettet hentes fra.

Operasjonen gjøres vanligvis i narkose og starter med at fettet høstes ved skånsom fettsuging. Det er vanligste er å høste fett fra mage og flanker, men det kan også være fra utside lår, innside lår og knær. Pasienten snus så over på rygg før fettet settes inn i under huden på baken og evt på siden av hoften. Når vi er ferdig, vekkes pasienten og ligger noen timer til observasjon før de kan reise hjem.

Etter operasjonen

I tiden etter inngrepet er det viktig at ikke det transplanterte området belastes, og pasienten har streng instruks ikke å sitte på baken. Det vil nemlig hindre det transplanterte fettet i å feste seg. Dette forbudet gjelder i 14 dager. På klinikken får pasientene et spesielt kompresjonsplagg som er tilpasset dette inngrepet. Noe av fettet vil forsvinne den første tiden, og vanligvis vil 70% av fettet overleve og bli der. Dette er levende vev og vil selvfølgelig følge variasjoner i vekt som annet fett på kroppen.

Som en tommelfingerregel går det bare an å doble fettmengden på et område etter et slikt inngrep. Dette er både relatert til ernæringsmulighet fra det opprinnelige vevet og trykket transplantasjonen gir. Derfor kan det være vanskelig å oppnå ønskelig mengde vev på utsiden av låret etter et inngrep hvis det er lite vev der i utgangspunktet. Det kan da blinødvendig å gjøre en ny transplantasjon når det er gått noen måneder for å gi ønsket kontur på låret