Da jeg først begynte å tenke på brystimplantat var jeg i slutten av 30 årene. Nå er jeg midt i 40 årene med flere barn og en travel jobb. Kroppen har forandret seg, og valget om å gjennomføre en operasjon er ikke enkel.
Jeg har alltid vært en aktiv person, opptatt av velvære, og å holde meg i form. Alt dette kom naturlig da man var yngre, men da jeg bikket 40 år merket jeg endringer både fysisk og mentalt. Jeg har alltid hatt små bryster, noe som i utgangspunktet ikke har plaget meg i stor grad, men etter siste fødsel ble endringen større, og jeg ble nok mer bevisst på det. Jeg begynte å leke med tanken om brystimplantat, men tenkte at det ikke var noe jeg kunne tillate meg. Ville ikke det være veldig overfladisk? Burde jeg ikke være fornøyd med utseende og kroppen min slik den var? Jeg hadde jo egentlig veldig lite å klage over i forhold til mange andre.
Etter en lang tankeprosess for meg selv, snakket jeg med min beste venninne om det. Hun har et meget moderat og nøkternt syn på kosmetiske inngrep, og jeg visste at jeg ville få et ærlig råd. Hun mente at dersom jeg tenkte mye på det, så burde jeg gjøre det.
Jeg hadde hørt om Dr Ørner fra tidligere, og visste at han var veldig flink faglig og at han hadde startet en ny klinikk i Bergen. Dagen jeg skulle til konsultasjon var jeg veldig nervøs. Ikke for et eventuelt inngrep, men for hvordan jeg ville bli tatt imot. Det gikk likevel over all forventning. Jeg ble meget godt tatt imot med ærlig og god veiledning, og jeg fikk utfyllende informasjon. Mitt viktigste ønske var å ikke se operert ut; et naturlig resultat var viktig for meg. Jeg følte meg veldig trygg på at Dr Ørner ville tilstrebe dette med sin kunnskap og erfaring.
Vi bestemte dag for operasjon, og jeg fikk god informasjon om hva jeg kunne forvente i ettertid av smerter og andre postoperative komplikasjoner. En av mine største bekymringer var tiden det eventuelt ville ta før jeg var i jobb og aktivitet igjen.
På operasjonsdagen ble jeg meget godt mottatt og alt gikk etter planen. Smertene i ettertid var mye mindre enn forvente, og jeg var tilbake på jobb kun få dager etter inngrepet.
Det er nå gått ett år og jeg har ikke angret ett sekund. Jeg ville gjort det samme igjen om jeg skulle valgt på nytt.