Målet med Rosa sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft samt å støtte brystkreftforskning.
Rosa sløyfe-aksjonen er en internasjonal folkebevegelse, og i Norge står brystkreftforeningen og kreftforeningen sammen om denne aksjonen. Rosa sløyfe har sitt opphav i USA der amerikanske kvinner på begynnelsen av 1990-tallet krevde større bevilgninger til brystkreftforskning. Siden den gang har organisasjoner, bedrifter og privatpersoner viet oktober måned til Rosa sløyfe-aksjonen. Aksjonen har blitt arrangert i Norge siden 1999 og den har bidratt med over 280 millioner kroner til forskning på brystkreft. Målet med Rosa sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft samt å støtte brystkreftforskning.
Bidrar til kunnskap
Hvert år løfter Rosa sløyfe et informasjonstema som skal ta opp og sette fokus på en viktig problemstilling innenfor brystkreftområdet og bidra til å øke kunnskapen om temaet. I 2020 er det den persontilpassede brystkreftbehandling som er tema, og videre har aksjonen samtidig fokus på hva man selv som kvinne kan gjøre for forebygging og sjekk.
Egensjekk av bryster; hvordan?
Først ser du på deg selv i speilet. Er det nylige og synlige inndragninger i huden, hevelse i brystet eller forandringer på brystvorten (inndragning eller sekresjon)? Har det oppstatt ømhet heller hevelse i armhulen?
Det er best at du undersøker brystene på samme tidspunkt hver måned, helst like etter menstruasjon. Før og under menstruasjon blir kjertelvevet mere klumpete og det er dermed vanskeligere å vurdere.
Når du skal undersøke deg selv, kan du ligge med armen opp bak hodet. Undersøker du høyre bryst, skal høyre arm opp. Bruk gjerne bodylotion eller olje; da blir bevegelsen jevnere, og du kan kjenne dypere i vevet med flat hånd og et jevnt trykk. Du kan også sjekke deg stående i dusjen på samme måte med den ene armen opp. Du bør alltid undersøke alle fire kvadranter av brystet fra utsiden og inn mot brystvorten.
Godartete kuler har helst en glatt overflate og kan kjennes ut som en rund kule. Den kan ofte beveges litt frem og tilbake i brystvevet. Dog, om du kjenner en ny, tydelig kul, er det lurt å få den undersøkt av lege. Kreftkuler er oftest harde, knudrede og de kan ikke beveges mye i forhold til resten av brystvevet. Overflaten kan kjennes ut som en liten blomkål.