Pasientpost – Hva skjer nå?

Mitt navn er Nina. Jeg er 45 år gammel, og bor i Oslo. Jeg er gift, og har 3 voksne barn. Aktiv, sprek, og frisk. Likevel har jeg, som de fleste andre, hatt mine utfordringer. Etter tre svangerskap endrer kroppen seg, og for meg startet det hele etter svangerskap nummer to. Vekten var tresifret, og jeg skammet meg over det jeg så i speilet. Utseendet mitt knakk meg psykisk. Dette måtte jeg ta tak i.

Kvinne sittende

Det å gå ned i vekt er ingen enkel sak. Dietter, strenge regimer, og tøffe treningsøkter; jeg har prøvd det meste. Det å føle seg fremmed i egen kropp har jeg god erfaring med, og innsiden har i lang tid aldri stemt overens med utsiden. På mitt tyngste veide jeg 129 kilo. Fedme, kalles det. Den tunge kroppsvekten min førte til mange utfordringer, og hverdagen ble bokstavelig talt tung, både psykisk og fysisk.

Etter å ha prøvd alt fra slanketabletter til fasting, tok jeg til slutt kontakt med en personlig trener og en ernæringsfysiolog. Dette ble min første og viktigste nøkkel til suksess. Trening og hverdagsaktivitet, sammen med et individuelt tilpasset og normalt kosthold, førte til at jeg i løpet av det første året gikk ned 65 kilo. Det var mange tøffe tak, og harde prioriteringer. Likevel, det gikk! Jeg gjorde det av egenkjærlighet, hadde en positiv holdning, og jeg satt meg ett mål. De mange ekstra kiloene var borte, og baderomsvekten gav meg et tall jeg var tilfreds med.

Når jeg nå ser meg selv i speilet er jeg mer fornøyd enn noen gang. Kroppsvekten min har holdt seg stabil over flere år, til tross for enkelte perioder med mindre trening og mer mat. Jeg er lettere til sinns, og kan delta på alt av aktiviteter. Likevel er det noe som plager meg. Personer som meg, som har vært overvektige og som har gått ned veldig mange kilo, kan oppleve at huden blir slapp og at den henger ned både her og der. For meg har dette blitt et faktum. Jeg er fornøyd, men kun med klær på. Om jeg er fornøyd når jeg ser meg selv uten klær? På ingen måte.

Til tross for at jeg enda trener styrketrening, med formål om å «stramme opp», opplever jeg at den slappe og tunge huden vedvarer. Ingen stramme klær passer, jeg hater prøverom, og bikini er uaktuelt. Det er hud overalt. På magen, på armene og på lårene. Jeg har fulgt alle gode råd; jeg spiser grønnsaker og fet fisk, og får i meg lite av mettet fett. Jeg drikker rikelig med vann, og trener så tungt jeg klarer. Tålmodighet har jeg, det er ikke dette det handler om, men jeg har innsett at både innstramming og oppstramming kan bli en umulig oppgave. Det er, i følge både leger og ernæringsfysiologer, ikke mulig å trene bort overflødig hud.

Så, hva skjer nå?

Den overflødige huden min gir med stadig flere problemer, og til tross for vektnedgang og en sunnere kropp, orker jeg ikke tanken på sommer og strand. Jeg skammer meg over en «ekstra forpakning». Jeg har blitt fortalt at den beste løsningen kan være en operasjon, og etter hva jeg har forstått kan man få dette dekket av det offentlige. Likevel må det da foreligge en medisinsk indikasjon. Det holder tydeligvis ikke med utelukkende kosmetiske grunner. Legebesøk, kontroller, avtaler, lang ventetid – dette er ikke noe jeg vil gå gjennom.

Etter mange tips og gode råd har jeg nå selv tatt kontakt med dr. Busch på Plastikkirurg1 i Bergen. Konsultasjonen er bestilt, og jeg ser frem til å få mer info om mine valgmuligheter. Forhåpentligvis vil også dette løse seg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *